Der er det mye stein. Noen av dem ligger naturstrødd her og der, andre er blitt slept møysommelig på plass, til både nyttige og pene formål.
Jeg tok en del bilder underveis. De er knipset med iPhone i forbifarten, så det bildetekniske er ikke all verdens, men jeg har lyst til å dele.
Fine, gamle steinene.
Noen har bygd ei finfin trapp opp til hytta si. Om sommeren blomstrer det rundt trappetrinnene.
Flere steder er stien markert eller gjort mer farbar av hjelpesteiner. Ikke så elegant, men veldig hendig.
Vi fant en bålplass - av stein - vi kunne bruke. Det er ikke vanskelig å se at mange har gjort det før oss. På en av steinene sitter litt av pekefingerhuden min igjen nå. Varm rakker. Klønete meg.
Her har noen gjort et skikkelig stykke lempe- og løftearbeid en gang i tida.
Naturen har også møblert en del. Denne svære steienen bare ligger der, sånn omtrent halvveis til hytta, og heter selvfølgelig halvveis-steinen.
Evighetstrapp med løv og mose. Den ser ut som den ikke er blitt brukt på årevis, men fører opp til ei ganske så nyrenovert hytte.
Andre steiner har virkelig fått stå i fred en stund.
Denne muren har naturen tatt tilbake. Lurer på hvem som bygde den i første omgang, og hvorfor? Det er ikke noen hytte i umiddelbar nærhet.
5 kommentarer:
Takk for turen. Det er jo i mitt nærområde, men jeg har faktisk aldri vært der ute.
Men nå får du ta deg en tur utover, nå som du har bilder å gå etter og alt. ;)
Hvis du kommer om sommeren, kan du få kaffe. Eller te. Eller vin.
Takk for bilder, det siste var min favoritt. Vi styrer rundt og legger stein på stein, det er godt og meningsfullt og helt sikkert nyttig – men likevel er det fint å bli minnet om at resultatet av anstrengelsene ikke blir stående til evig tid.
Det siste er min favoritt også. Det er fint og trist på en gang, med andre ord nyttig. Litt sånn "memento mori".
Du skal ikke se helt bort fra at jeg plutselig står der en dag.
Legg inn en kommentar