fredag 29. oktober 2010

Fredagsdiktet: Da vi lette etter hunden

Ukas fredagsdikt leste jeg første gang for et par måneder siden, og tenkte hm, det var et rart, lite dikt. Og så bladde jeg videre i boka, og tenkte at det ikke hadde gitt meg så mye. Men diktet festet seg visst et sted i hodet, for jeg har gått og tenkt på det med jevne mellomrom siden dengang. Så da er det bare å dele det med leserne, og se om det har samme effekt på dere. Får dere noe ut av det? Fester det seg? God helg, uansett!

Da vi lette etter hunden

Da vi lette etter hunden
fant vi den ikke
hverken ute eller inne.
Da vi lette etter lykken
fant vi hunden
under trappen.

(Annie Riis)

8 kommentarer:

Bente sa...

Rart dikt - eller ett lite søtt dikt....det siste var det jeg tenkte. Gjennom å finde hunden, finenr de vel også lykken? - Og det var søtt beskrevet.

Synes jeg, som ikke liker hunder en gang :-)

Ha en fin helg, Hanne

Hanne sa...

Ja, eller at man finner ikke lykken ved å lete etter den, eller at mye handler om tilfeldigheter, eller at hunder ofte gjemmer seg under trapper...tja. Fint, lite dikt er det, i hvert fall. :)

Ha en fin helg du også, Bente.

Lina Bjelland sa...

Eller at man aldri finner det man leter etter. Litt trist egentlig...

Hanne sa...

Lina:
Ja, ikke sant? Jeg vet egentlig ikke om det er et gladdikt eller et litt tristdikt.

Kristina sa...

Vittig! For meg er dette et gjensyn, faktisk. For omtrent hundre år siden var jeg med i en amatørteatergruppe i omtrent 5 minutter. Og på en ordinær øvelsesdag ble vi delt inn i par og fikk beskjed om å tolke og framføre et dikt. Gjett én gang hvilket vi fikk, jeg og en annen stakkars kar. Og gjett én gang om det var møkkavanskelig å gjøre noe fornuftig på en scene om dette....

Hanne sa...

Hahaha, er det sant? Det må jeg si! Men hvordan tolket dere diktet da, du og stakkaren?

Toril sa...

Jeg liker! Veldig:-)

Sirkus Kjersti sa...

Et fint lite dikt. Enkelt og greit. Jeg likte det veldig godt. :)