Katt i dueslaget av Agatha Christie
Krimklassiker, og en personlig leseklassiker. Denne har jeg med andre ord vært gjennom noen ganger. Da jeg var midt i en litt hektisk eksamensperiode var den således et trygt og naturlig valg: Åtti prosent tradisjonell Christie og ti prosent røverhistorie, hundre prosent velkjent stoff. Keep calm an carry on. Alt en stressa stakkar kan trenge.
Døden ved vann av Torkil Damhaug
Tolv år gamle Jo er på sydenferien fra helvete (eller fra avisenes skrekkoppslag om sydenferierende foreldre), og første del av boka skildrer opplevelsene hans så man får vondt i magen og lurer på dette egentlig er ei krimbok, for det virker mest som en helt annen sjanger. Hopp tolv år fram til 2008, hvor noenogtjueårgamle Liss lever et litt ustabilt liv i Amesterdam da hun får beskjed om at streite-storesøster Mailin har blitt borte i Oslo. Herfra går det i halsbrekkende vendinger helt til siste side.
Damhaug skriver troverdig, har gode personskildringer og klarer å drive spenninga framover på et sånt vis at jeg sluker boka, selv om jeg egentlig har annet å gjøre. Døden ved vann er den andre Damhaug-boka jeg har lest i år, og jeg kommer til å fortsette. For krimlesere er han et finfint valg, altså. Han fortjener priser og oppmerksomhet.
A Game of Thrones av George RR Martin
I mai ønska jeg meg lesetips på Facebook, og mange mennesker jeg stoler på (samt enkelte jeg ikke stoler fullt så mye på1) tipsa om Game of Thrones. Jeg var skeptisk, for jeg hadde sett første episode av serien og syntes ikke den var så mye å skryte av. Men når så mange forsikrer meg om at det er noe helt annet å lese boka, skal ikke jeg være evig vrang og vrien. Og jaggu hadde de rett, lesetipserne. Boka er ikke en sånn intens pageturner som Hunger Games, men det er rikelig med spenning og underholdning der allikevel. Det er en skikkelig godbit med et kjempestort persongalleri og bøttevis av maktkamp, sverdkamp, myter og spenning. Ypperlig ferielektyre, med andre ord. Og jeg tenker at jeg kanskje skal ta en titt på den TV-serien allikevel. Kanskje det fungerer bedre i den rekkefølgen?
Krimklassiker, og en personlig leseklassiker. Denne har jeg med andre ord vært gjennom noen ganger. Da jeg var midt i en litt hektisk eksamensperiode var den således et trygt og naturlig valg: Åtti prosent tradisjonell Christie og ti prosent røverhistorie, hundre prosent velkjent stoff. Keep calm an carry on. Alt en stressa stakkar kan trenge.
Døden ved vann av Torkil Damhaug
Tolv år gamle Jo er på sydenferien fra helvete (eller fra avisenes skrekkoppslag om sydenferierende foreldre), og første del av boka skildrer opplevelsene hans så man får vondt i magen og lurer på dette egentlig er ei krimbok, for det virker mest som en helt annen sjanger. Hopp tolv år fram til 2008, hvor noenogtjueårgamle Liss lever et litt ustabilt liv i Amesterdam da hun får beskjed om at streite-storesøster Mailin har blitt borte i Oslo. Herfra går det i halsbrekkende vendinger helt til siste side.
Damhaug skriver troverdig, har gode personskildringer og klarer å drive spenninga framover på et sånt vis at jeg sluker boka, selv om jeg egentlig har annet å gjøre. Døden ved vann er den andre Damhaug-boka jeg har lest i år, og jeg kommer til å fortsette. For krimlesere er han et finfint valg, altså. Han fortjener priser og oppmerksomhet.
A Game of Thrones av George RR Martin
I mai ønska jeg meg lesetips på Facebook, og mange mennesker jeg stoler på (samt enkelte jeg ikke stoler fullt så mye på1) tipsa om Game of Thrones. Jeg var skeptisk, for jeg hadde sett første episode av serien og syntes ikke den var så mye å skryte av. Men når så mange forsikrer meg om at det er noe helt annet å lese boka, skal ikke jeg være evig vrang og vrien. Og jaggu hadde de rett, lesetipserne. Boka er ikke en sånn intens pageturner som Hunger Games, men det er rikelig med spenning og underholdning der allikevel. Det er en skikkelig godbit med et kjempestort persongalleri og bøttevis av maktkamp, sverdkamp, myter og spenning. Ypperlig ferielektyre, med andre ord. Og jeg tenker at jeg kanskje skal ta en titt på den TV-serien allikevel. Kanskje det fungerer bedre i den rekkefølgen?
Se også:
1) Så er det opp til dere å lure på hvilken kategori dere tilhører, høhøh.
4 kommentarer:
Og antallet spennende personer i Game of Thrones bare øker utover i serien.
Stian:
Hurra, det er fint å høre. Da har jeg litt å pusle med - etter hvert. Foreløpig har jeg omtrent åtte andre bøker liggende på vent på iPaden for hytteferien. :)
Hvis du tåler ei bok til i køen, vil jeg varmt anbefale Marcus Samuelssons selvbiografi Yes, chef.
Hehe, Jorunn - Yes, chef er en av bøkene som allerede ligger på vent på iPaden. Jeg leste det han skrev på Huffington Post og en del av omtalene av boka, og fant ut at den måtte jeg lese. :)
Legg inn en kommentar