En liten mann og månen

”Jeg smiler alltid når jeg ser på stjernene. De er så fine.”
Min snart sju år gamle sønn satt i bilen og kikket ut på stjernehimmelen på vei hjem fra mormor og beste i kveld. Noen av våre beste samtaler har vært på litt lengre bilturer. Da deler han villig tanker, spørsmål og små fortellinger fra livet sitt, og som regel er jeg den mammaen jeg helst vil være når jeg svarer ham.
Lillesøster er et uvær å ha i bilen, men i kveld sovnet hun før vi hadde kjørt ut på hovedveien. Dermed fikk Storebror og jeg en flott samtalestund på nesten en time, mens vi kjørte gjennom mørket. En mor og sønn-lykkestund, rett og slett.

Utsagnet hans om stjerner var ikke særlig overraskende. Han har alltid vært glad i himmelen. Da han var tre-fire år gammel hadde han et nært forhold til månen, og snakket mye om den. I månen satt hans farfar, som døde før han ble født. En nydelig tanke, som gjorde oss voksne veldig rørt.

Mens Storebror satt og beundret nattehimmelen, kom jeg på et fint minne:
Det er vinter, guttungen er tre år gammel og sitter i bilen hjem fra barnehagen da han oppdager månen på himmelen. Han begynner å snakke til den, og mamma synes det høres ut som et dikt. Jeg stopper straks i en busslomme og skriver ned det han har sagt for å få det ordrett (og dette er viktig, dere: Skriv ned barnas gullkorn og milepæler med en gang. Det er skremmende hvor raskt man glemmer dem!). Her er det:



Månen min

Er du der,
du måne?
Langt oppe på himmelen
flyr du.
Hei på deg,
måne.
Vil du følge oss hjem?

(av Storebror, den gang 3 år)

Vi snakker om adopsjon

I uke 47 arrangeres Adopsjonsuka - en årlig, landsdekkende foreteelse i regi av de tre adopsjonsforeningene. Over hele landet blir det temakvelder, informasjonsmøter og mye annet spennende.
I Oslo blir det en temakveld torsdag 22.november, og gjett hvem som skal være med der?

Hint: Det er meg!
(...jeg har aldri vært særlig god til å tvære ut spenningen)

Er litt nervøs, for det er et viktig tema jeg brenner veldig for. Og gleder meg, for det er et viktig tema jeg brenner veldig for. De andre gjestene er uansett veldig interessante, så det blir nok en god og lærerik kveld. Her kan du lese mer.

Hvilken hjernehalvdel bruker du?

Jeg fikk en interessant link på mail i dag.
Her kan man angivelig ta en kjapp test på hvilken hjernehalvdel man bruker. For hvis dama på bildet svinger med klokken, bruker du høyre hjernehalvdel mest, mens om hun svinger mot klokken, dominerer den venstre hjernehalvdelen din.

Jeg kikket og kikket på bildet og tenkte at dette må være en bløff, for dama svinger da så entydig og uten tvil med klokka - hvordan kan noen se noe annet?
For sikkerhets skyld spurte jeg min sønn hva han ser. Og Storebror mente, med nøyaktig samme selvfølgelighet, at hun svinger mot klokka. Du verden!

Så nå er jeg nysgjerrig - hvilken vei ser du at hun svinger? Ta en titt og gi beskjed!

The horror!

Jeg tilhører den forsvinnende lille delen av den voksne befolkningen som synes Halloween er skikkelig stas. Jeg innbiller meg at mange av de som fnyser av hele greia, bare er mugne fordi de ikke selv rakk å være barn før Halloween ble innført, og dermed rett og slett er misunnelige. Eller de er gledesløse, gamle knarker som ikke unner store og små barn litt glede i mørketida. Og så tyter de om at "dette er hører ikke til tradisjoooonen vår". Vel, det er fint lite av de tingene vi nå driver med som opprinnelig tilhørte tradisjooonen vår. Juletreet ble innført en gang, det også. Og påskeeggene. Og poteten, for den slags skyld. Mye av mønsteret i bunadene våre stammer fra Kina.

Forutsetningen for en vellykket Halloweenfeiring er selvsagt at man har et minimum av spilleregler som følges (man ringer ikke på der utelyset er slukket osv) og dessuten gidder litt. Men uansett, jeg pleier å kle meg ut skikkelig, mørklegge entreen og vente på at noen banker på. Så skrider jeg sakte ut i gangen med en stor kandelaber, mens ungene utenfor ser det flakke i stearinlys og et skummelt ansikt. Så åpner jeg døra saaakte, for da knirker den sånn herlig skummelt. Kjempegøy!

Men i går kveld ble jeg akutt kvalm og dårlig i magen, og har tilbragt brorparten av natten på badet. God, gammeldags omgangssyke. Og selv om jeg ikke har spydd noe i dag, er jeg fremdeles slapp og kvalm og med noen helsikes magekramper. Så nå ryker hele Halloweenmoroa for meg. Ikke orker jeg å kle meg ut. Ikke orker jeg godteri. Jeg kan ikke engang håndtere godteriet, for jeg vil jo ikke risikere å smitte hele nabolaget.*
Så så sitter jeg her, syk og muggen og gruer meg til det begynner å banke på døra. Omgangssyke suger livskraften ut av en. Pokker.


* Liten oppdatering: jeg har delt ut litt godteri. Men jeg bruker Antibac, og dermed blir smittefaren mindre her enn på hele resten av Skjetten. Og ungene er så fine!

Adopsjon er ikke alltid en god løsning

Hvordan kan det være så lange ventetider for adopsjon, når det er så mange foreldreløse og fattige barn i verden?
Dette er et spørsmål mange ventende adoptivforeldre ofte får fra omgivelsene, i aller beste mening.
Det kan være vanskelig å forstå at ikke alle foreldreløse barn kan eller bør frigis for adopsjon, og vanskelig å forklare politiske realiteter, subsidiaritetsprinsipp og denslags som ligger bak denne virkeligheten. Men Adopsjonsforums kommentar til Tsjad-saken er både tydelig og nyansert, synes jeg. Honnør for godt informasjonsarbeid om et vanskelig tema!

Bøker for barn - og foreldre

Det finnes mange halvhjertede og dårlige forsøk på barnebøker, og det kan være en lidelse når samme bok gjerne skal gjentas kveld etter kveld etter kveld. Men nettopp derfor er det så herlig å finne bøker som er morsomme, søte, snedige og underholdende for både de små og de store, også etter åttifjerde gjennomlesning.

Her er to slike favoritter, elsket av både barna i huset og de voksne:

"Når to sier godnatt" av Tor Åge Bringsværd, illustrert av Tina Solli.
Et must for barn fra 2-årsalderen. Visste du for eksempel at når to brødskiver sier godnatt, legger de seg oppå hverandre og leker matpakke? Kjempesøt bok, og Lillesøsters absolutte favoritt for tiden.

"Mustafas kiosk" av Jakob Martin Strid, oversatt til norsk av Erlend Loe.
Rampete og absurd rim og regle-bok av den danske serietegneren Strid. Jeg begynte å lese den for Storebror da han var rundt 3 år gammel, og fire år senere er den fremdeles populær. Selv elsker jeg versene, som varierer fra hylende absurdmorsomt til underfundig og filosoferende.

Årets viktigste søndagstur

Så er det atter mulighet for å ta årets mest meningsfylte søndagstur! Årets TV-aksjon "Sammen for barn" arrangeres søndag 21.oktober, og pengene går til Unicef og deres arbeid for barn berørt av HIV og AIDS.
Les mer om det her.

Jeg er ansvarlig for TV-aksjonen på Skjetten, og jeg ønsker meg bøssebærere! Bor du i nærheten og vil hjelpe til?
Det er oppmøte søndag på Stav skole kl 16.00.
Send meg gjerne en melding hvis du kommer, og tips gjerne en venn!

Bor du ikke på Skjetten, stakkar? Da kan du melde deg som bøssebærer via linken her.