- Du Mannen?
- Mmm?
- Har du tenkt noe mer på å rydde nattbordet i det siste?
- Nei.
- Sikker?
- Ja.
- ?
- Jeg venter på at Dagens Næringsliv skal ringe og spørre hva jeg har på nattbordet mitt.
- Selvfølgelig.
fredag 13. februar 2009
Samtale på sengekanten
- Du Mannen?
- Mmm?
- Har du tenkt noe mer på å rydde nattbordet i det siste?
- Nei.
- Sikker?
- Ja.
- ?
- Jeg venter på at Dagens Næringsliv skal ringe og spørre hva jeg har på nattbordet mitt.
- Selvfølgelig.
Fredagsdiktet: Voggesong til Magnus
Hvis du ikke kjenner til diktningen til Marie Takvam, vil jeg sporenstreks anbefale deg å ta en nærmere kikk på noe av det hun har skrevet. Jeg har brukt henne i fredagsdiktet før også. Og jeg kommer ganske sikkert til å gjøre det igjen. Her kan du forresten se to fine bilder av Takvam, ett av dem sammen med sønnen Magnus.
VOGGESONG TIL MAGNUS
Spør ikkje, spør ikkje
guten min,
- våpen er til for fred –
Alle dei klokaste folk i verda
leiger seg våpensmed.
Gråt ikkje – gråt ikkje
leike deg du.
Bygg deg eit slott av plast.
Inne bak mørke løynlege portar
ligg det eit hjarte fast.
Kom skal vi mane ein tanke dit inn,
legg deg på kne og seg:
- Menneskehjarte, menneskehjarte,
nokon har bruk for deg.
Vakna nå opp og driv ditt blod
til øydemarks årenett,
då skyt dei knopp, dei øydemarks liljer
ingen enno har sett –
_ _
Spør ikkje – spør ikkje
guten min –
Tidsnok vil du forstå:
mor di har ikkje hjarte til svare
før dagen kjem då ho må.
(Marie Takvam)
VOGGESONG TIL MAGNUS
Spør ikkje, spør ikkje
guten min,
- våpen er til for fred –
Alle dei klokaste folk i verda
leiger seg våpensmed.
Gråt ikkje – gråt ikkje
leike deg du.
Bygg deg eit slott av plast.
Inne bak mørke løynlege portar
ligg det eit hjarte fast.
Kom skal vi mane ein tanke dit inn,
legg deg på kne og seg:
- Menneskehjarte, menneskehjarte,
nokon har bruk for deg.
Vakna nå opp og driv ditt blod
til øydemarks årenett,
då skyt dei knopp, dei øydemarks liljer
ingen enno har sett –
_ _
Spør ikkje – spør ikkje
guten min –
Tidsnok vil du forstå:
mor di har ikkje hjarte til svare
før dagen kjem då ho må.
(Marie Takvam)
tirsdag 10. februar 2009
Scener fra en parkeringsplass
Hvis du var ei eldre dame som spaserte over den store parkeringsplassen ved Lillestrøm videregående skole klokka 13.40 i dag, ville du ha sett ei illsint kjerring røske opp døra på en hvit Mitsubishi og brøle "FORBANNA DRITTUNGE!" til sjåføren.
Og du ville sagt deg hjertens enig.
Jeg kjører ofte bil til jobben, særlig når jeg har litt knapp tid mellom A og B. Som i dag, da jeg skulle rett fra skolen (A) til et møte et annet sted (B), ti minutters kjøretur unna. Møtet skulle begynne klokka 13.30. Klokka 13.15 kunne jeg konstatere at bilen min var fullstendig innparkert bak en (jada, du gjettet riktig) hvit Mitusubishi. Se bare her:
Bilen min er den svarte stasjonsvogna med diskret gaffatape på sidedøra (rett under det tynne laget av skitt). Der står den pent på rad, med en bilrad bak.
Bilen til venstre for meg kommer seg ut. Bilen til høyre for meg har rolig bygd seg en snøhule for vinteren. Begge radene har fri utkjørsel på hver sin side - så lenge ingen parkerer rett foran dem!
Jeg brukte litt tid på å banne og fryse, for kuldegradene var rause i dag. Deretter tok jeg affære. Noen telefonmanøvre senere fikk jeg sendt avgårde en SMS med REGNR til 2282, en prima tjeneste som straks leverer navnet på eieren av bilen.
La oss kalle ham "Kenneth".
Håhå, kanskje dette ordner seg greit, tenkte jeg overmodig, og ringte til "Kenneth", som ganske riktig kunne bekrefte at han sto parkert akkurat der, midt i veien for min bil.
- Kan du brennkvikt flytte bilen din, spurte jeg.
- Øøøøøh, ja....men det blir ikke med én gang, svarte han fraværende.
- Nehei? Hvorfor ikke?
- Ja, jeg er jo på JOBB da, sa han. Med ettertrykk. Som om jeg var helt teit, lissom.
- Det er vel for pokker jeg også! Og jeg skulle vært i et møte som begynner NÅ. Du kommer hit med en eneste gang, forlangte jeg med min strengeste lærerstemme.
Det lød et oppgitt sukk i den andre enden av linja.
- Okei daa, jeg får komme.
Der sto jeg og hutret i snøen.
Minuttene gikk.
Jeg slo ihjel litt tid med å banne. Og da jeg var lei av å banne for meg selv, ringte jeg Mannen og bannet litt til ham, også. Da jeg ikke kunne kjenne fingrene mine lenger, la jeg på og puttet hendene i lomma. Og sparket litt i snøen.
Langt om lenge vurderte jeg å ringe kommunen eller politiet eller hvem det nå er man ringer for å fikse borttauing/bøtelegging/fengsling uten rettergang.
Da så jeg en skikkelse komme sorgløst slentrende mens han snakket i mobiltelefonen. Han halvflirte til meg og satte seg inn i den hvite bilen for å kjøre avgårde, fremdeles med telefonen i øret.
Ikke pokker.
Ikke i huleste heiteste om han skulle slippe unna uten så mye som et lite "beklager at jeg parkerte deg inne/at du måtte vente så lenge/at du mistet alle fingrene i en lei forfrysningsulykke på grunn av meg".
Hvor blir det egentlig av folkeskikken?
Dermed kunne den eldre dama som spaserte over den store parkeringsplassen ved Lillestrøm videregående skole klokka 13.40 i dag, se ei illsint kjerring røske opp døra på en hvit Mitsubishi og spørre sjåføren hva i &%$& han tenkte da han parkerte akkurat der.
Videre kunne hun høre sjåføren flire litt og si:
- Slapp av, a'. Er'e så farlig? ...mens han fremdeles hadde telefonen til øret.
Noe som førte til at kjerringa ga sjåføren et lynsnart kræsjkurs i parkering og folkeskikk.
På dette tidspunktet har den oppmerksomme leser kanskje gjettet at sinnakjerringa var meg.
Og da guttung...eh..sjåføren fremdeles bare flirte, endte det altså med at jeg brølte "FORBANNA DRITTUNGE!" det beste jeg kunne og strekte en frostskadd langfinger mot ham i en befriende umoden gest.
Diskuter aldri med idioter. De bare drar deg ned på sitt nivå og slår deg på erfaring.
PS. Den forbipasserende dama sa seg virkelig hjertens enig med meg. Hun viste seg å være en utmerket, liten enkvinnsheiagjeng.
Og du ville sagt deg hjertens enig.
Jeg kjører ofte bil til jobben, særlig når jeg har litt knapp tid mellom A og B. Som i dag, da jeg skulle rett fra skolen (A) til et møte et annet sted (B), ti minutters kjøretur unna. Møtet skulle begynne klokka 13.30. Klokka 13.15 kunne jeg konstatere at bilen min var fullstendig innparkert bak en (jada, du gjettet riktig) hvit Mitusubishi. Se bare her:
Bilen min er den svarte stasjonsvogna med diskret gaffatape på sidedøra (rett under det tynne laget av skitt). Der står den pent på rad, med en bilrad bak.
Bilen til venstre for meg kommer seg ut. Bilen til høyre for meg har rolig bygd seg en snøhule for vinteren. Begge radene har fri utkjørsel på hver sin side - så lenge ingen parkerer rett foran dem!
Jeg brukte litt tid på å banne og fryse, for kuldegradene var rause i dag. Deretter tok jeg affære. Noen telefonmanøvre senere fikk jeg sendt avgårde en SMS med REGNR til 2282, en prima tjeneste som straks leverer navnet på eieren av bilen.
La oss kalle ham "Kenneth".
Håhå, kanskje dette ordner seg greit, tenkte jeg overmodig, og ringte til "Kenneth", som ganske riktig kunne bekrefte at han sto parkert akkurat der, midt i veien for min bil.
- Kan du brennkvikt flytte bilen din, spurte jeg.
- Øøøøøh, ja....men det blir ikke med én gang, svarte han fraværende.
- Nehei? Hvorfor ikke?
- Ja, jeg er jo på JOBB da, sa han. Med ettertrykk. Som om jeg var helt teit, lissom.
- Det er vel for pokker jeg også! Og jeg skulle vært i et møte som begynner NÅ. Du kommer hit med en eneste gang, forlangte jeg med min strengeste lærerstemme.
Det lød et oppgitt sukk i den andre enden av linja.
- Okei daa, jeg får komme.
Der sto jeg og hutret i snøen.
Minuttene gikk.
Jeg slo ihjel litt tid med å banne. Og da jeg var lei av å banne for meg selv, ringte jeg Mannen og bannet litt til ham, også. Da jeg ikke kunne kjenne fingrene mine lenger, la jeg på og puttet hendene i lomma. Og sparket litt i snøen.
Langt om lenge vurderte jeg å ringe kommunen eller politiet eller hvem det nå er man ringer for å fikse borttauing/bøtelegging/fengsling uten rettergang.
Da så jeg en skikkelse komme sorgløst slentrende mens han snakket i mobiltelefonen. Han halvflirte til meg og satte seg inn i den hvite bilen for å kjøre avgårde, fremdeles med telefonen i øret.
Ikke pokker.
Ikke i huleste heiteste om han skulle slippe unna uten så mye som et lite "beklager at jeg parkerte deg inne/at du måtte vente så lenge/at du mistet alle fingrene i en lei forfrysningsulykke på grunn av meg".
Hvor blir det egentlig av folkeskikken?
Dermed kunne den eldre dama som spaserte over den store parkeringsplassen ved Lillestrøm videregående skole klokka 13.40 i dag, se ei illsint kjerring røske opp døra på en hvit Mitsubishi og spørre sjåføren hva i &%$& han tenkte da han parkerte akkurat der.
Videre kunne hun høre sjåføren flire litt og si:
- Slapp av, a'. Er'e så farlig? ...mens han fremdeles hadde telefonen til øret.
Noe som førte til at kjerringa ga sjåføren et lynsnart kræsjkurs i parkering og folkeskikk.
På dette tidspunktet har den oppmerksomme leser kanskje gjettet at sinnakjerringa var meg.
Og da guttung...eh..sjåføren fremdeles bare flirte, endte det altså med at jeg brølte "FORBANNA DRITTUNGE!" det beste jeg kunne og strekte en frostskadd langfinger mot ham i en befriende umoden gest.
Diskuter aldri med idioter. De bare drar deg ned på sitt nivå og slår deg på erfaring.
PS. Den forbipasserende dama sa seg virkelig hjertens enig med meg. Hun viste seg å være en utmerket, liten enkvinnsheiagjeng.
mandag 9. februar 2009
Huset som fikk tenner
- Se, bilen har tenner, sier Lillesøster når hun får øye på biler med istapper foran på støtfangeren.
Men i dag var det sannelig menighetshuset på Skedsmokorset som hadde fått tenner i den praktfulle vintersola.
Og så lang som den ene istappen er! Jeg følte meg som en ekstremsportutøver da jeg våget meg inn under den dryppende tanngarden. Heldigvis kom jeg meg helskinnet ut av det hele. Det hadde jo vært en litt teit måte å ryke på. På den annen side er det jo kort vei til kirken og saligheten når man allerede er på menighetshuset, det er bare rett over veien.
Og nå er det på tide å slutte å skrive, før jeg roter meg enda lenger ut på viddene. Dette henger jo ikke på greip i det hele tatt.
Kort oppsummert: Fint vær, lang istapp. Takk.
lørdag 7. februar 2009
Auberginer og bobleplast
Det snør og snør og snør og snør (tiddelibom).
Men vi kan lage moro innendørs, vi! Noen ganger kan det gjøres både billig og enkelt:
Man tager simpelthen et stort stykke bobleplast (som man tilfeldigvis har fått i en postforsendelse tidligere samme dag) og legger det på stuegulvet.
Så lar man barna klatre på sofaen og hoppe ned på plasten derfra.
Det resulterer i noen praktfullt morsomme og høylytte smellelyder. Hours of fun, folkens!
Ungene er i aktivitet, trener motorikk og lærer seg å vente på tur. Mor kan lese lørdagsavis. Jeg har alltid hevdet at foreldreutbyttet blir optimalt når man klarer å kombinere latskap og pedagogikk på sånne fiffige måter.
Og når en sliten Lillesøster er i seng, får de voksne lørdagsgodtet sitt. I kveld hadde Mannen lagd entrecôte med pastinakk og auberginerullader.
Etter en moussakakveld med gode venner for et par uker siden, havnet vi på auberginekjøret.
Det har blitt en del variasjoner over den litt vrange grønnsaken i det siste. For auberginen er litt vrien og sær, men når den behandles riktig, er den så god! Her er aubergineskiver stekt i grillpanne, påført en blanding av fetaost, mynte, chili og sitron og rullet sammen. Enkelt og nammenam.
Egentlig skulle det vært pinjekjerner til rulladene, men det glemte Mannen, og det gjorde ikke så mye. Det var så mange gode smaker uansett.
Og ute snør det fremdeles. Jeg tar meg et glass rødvin.
fredag 6. februar 2009
Fredagsdiktet: Discrimination
DISCRIMINATION
I don’t mind the human race.
I’ve got pretty used to them
In these past twenty-five years.
I don’t mind if they sit next
To me on streetcars, or eat
In the same restaurants, if
It’s not at the same table.
However, I don’t approve
Of a woman I respect
Dancing with one of them. I’ve
Tried asking them to my home
Without success. I shouldn’t
Care to see my own sister
Marry one. Even if she
Loved him, think of the children.
Their art is interesting,
But certainly barbarous.
I’m sure, if given a chance,
They’d kill us all in our beds.
And you must admit, they smell.
(Kenneth Rexroth, 1905-1982)
onsdag 4. februar 2009
Der kleine Maulwurf
Nylig hadde jeg en skikkelig mimrerunde på Youtube med barne-TV fra gamle dager. Barbapappa, Paddington, Colargol, Den lille muldvarpen, Lekestue og mye annet. Ungene syntes det var ganske stas - og tidvis ganske eksotisk - å se snutter av det mamma så på TV da hun var liten.
For mamma var liten i gamle dager, helt tilbake i forrige århundre, da NRK hadde TV-monopol og det ikke engang var barne-TV på mandager (helt sant, da var det noe sånt undervisningsopplegg i stedet), og vi fikk se Disneyfilmer bare en gang i året og det verken fantes DVD-plater eller PVR-bokser. Noen av oss hadde svenskeantenne og fikk utvidet vår horisont med Fem myror är fler enn fyra elefanter, Trazan apanson og hun derre heksa som hadde ei ugle på taket og fikk lang nese når hun lot som hun skjønte fremmeord. Noen som husker henne?
Storebror falt pladask for den lille muldvarpen, og særlig denne episoden. Han ble faktisk rørt til tårer. I dag så vi den igjen, og nok en gang ble den lille mannen helt myk i det store hjertet sitt. Skjønner ikke hvem han har det etter, for ingen av foreldrene hans er lettrørte (host).
For mamma var liten i gamle dager, helt tilbake i forrige århundre, da NRK hadde TV-monopol og det ikke engang var barne-TV på mandager (helt sant, da var det noe sånt undervisningsopplegg i stedet), og vi fikk se Disneyfilmer bare en gang i året og det verken fantes DVD-plater eller PVR-bokser. Noen av oss hadde svenskeantenne og fikk utvidet vår horisont med Fem myror är fler enn fyra elefanter, Trazan apanson og hun derre heksa som hadde ei ugle på taket og fikk lang nese når hun lot som hun skjønte fremmeord. Noen som husker henne?
Storebror falt pladask for den lille muldvarpen, og særlig denne episoden. Han ble faktisk rørt til tårer. I dag så vi den igjen, og nok en gang ble den lille mannen helt myk i det store hjertet sitt. Skjønner ikke hvem han har det etter, for ingen av foreldrene hans er lettrørte (host).
Abonner på:
Innlegg (Atom)
