Scener fra en parkeringsplass

Hvis du var ei eldre dame som spaserte over den store parkeringsplassen ved Lillestrøm videregående skole klokka 13.40 i dag, ville du ha sett ei illsint kjerring røske opp døra på en hvit Mitsubishi og brøle "FORBANNA DRITTUNGE!" til sjåføren.
Og du ville sagt deg hjertens enig.

Jeg kjører ofte bil til jobben, særlig når jeg har litt knapp tid mellom A og B. Som i dag, da jeg skulle rett fra skolen (A) til et møte et annet sted (B), ti minutters kjøretur unna. Møtet skulle begynne klokka 13.30. Klokka 13.15 kunne jeg konstatere at bilen min var fullstendig innparkert bak en (jada, du gjettet riktig) hvit Mitusubishi. Se bare her:

Bilen min er den svarte stasjonsvogna med diskret gaffatape på sidedøra (rett under det tynne laget av skitt). Der står den pent på rad, med en bilrad bak.
Bilen til venstre for meg kommer seg ut. Bilen til høyre for meg har rolig bygd seg en snøhule for vinteren. Begge radene har fri utkjørsel på hver sin side - så lenge ingen parkerer rett foran dem!



Jeg brukte litt tid på å banne og fryse, for kuldegradene var rause i dag. Deretter tok jeg affære. Noen telefonmanøvre senere fikk jeg sendt avgårde en SMS med REGNR til 2282, en prima tjeneste som straks leverer navnet på eieren av bilen.
La oss kalle ham "Kenneth".
Håhå, kanskje dette ordner seg greit, tenkte jeg overmodig, og ringte til "Kenneth", som ganske riktig kunne bekrefte at han sto parkert akkurat der, midt i veien for min bil.

- Kan du brennkvikt flytte bilen din, spurte jeg.
- Øøøøøh, ja....men det blir ikke med én gang, svarte han fraværende.
- Nehei? Hvorfor ikke?
- Ja, jeg er jo på JOBB da, sa han. Med ettertrykk. Som om jeg var helt teit, lissom.
- Det er vel for pokker jeg også! Og jeg skulle vært i et møte som begynner NÅ. Du kommer hit med en eneste gang, forlangte jeg med min strengeste lærerstemme.
Det lød et oppgitt sukk i den andre enden av linja.
- Okei daa, jeg får komme.

Der sto jeg og hutret i snøen.
Minuttene gikk.
Jeg slo ihjel litt tid med å banne. Og da jeg var lei av å banne for meg selv, ringte jeg Mannen og bannet litt til ham, også. Da jeg ikke kunne kjenne fingrene mine lenger, la jeg på og puttet hendene i lomma. Og sparket litt i snøen.
Langt om lenge vurderte jeg å ringe kommunen eller politiet eller hvem det nå er man ringer for å fikse borttauing/bøtelegging/fengsling uten rettergang.
Da så jeg en skikkelse komme sorgløst slentrende mens han snakket i mobiltelefonen. Han halvflirte til meg og satte seg inn i den hvite bilen for å kjøre avgårde, fremdeles med telefonen i øret.

Ikke pokker.

Ikke i huleste heiteste om han skulle slippe unna uten så mye som et lite "beklager at jeg parkerte deg inne/at du måtte vente så lenge/at du mistet alle fingrene i en lei forfrysningsulykke på grunn av meg".
Hvor blir det egentlig av folkeskikken?

Dermed kunne den eldre dama som spaserte over den store parkeringsplassen ved Lillestrøm videregående skole klokka 13.40 i dag, se ei illsint kjerring røske opp døra på en hvit Mitsubishi og spørre sjåføren hva i &%$& han tenkte da han parkerte akkurat der.
Videre kunne hun høre sjåføren flire litt og si:

- Slapp av, a'. Er'e så farlig? ...mens han fremdeles hadde telefonen til øret.
Noe som førte til at kjerringa ga sjåføren et lynsnart kræsjkurs i parkering og folkeskikk.
På dette tidspunktet har den oppmerksomme leser kanskje gjettet at sinnakjerringa var meg.

Og da guttung...eh..sjåføren fremdeles bare flirte, endte det altså med at jeg brølte "FORBANNA DRITTUNGE!" det beste jeg kunne og strekte en frostskadd langfinger mot ham i en befriende umoden gest.


Diskuter aldri med idioter. De bare drar deg ned på sitt nivå og slår deg på erfaring.


PS. Den forbipasserende dama sa seg virkelig hjertens enig med meg. Hun viste seg å være en utmerket, liten enkvinnsheiagjeng.