Older...but wiser?

Ordet kikkert er egentlig veldig morsomt. På engelsk heter det binoculars, mens på norsk har vi altså valgt den litt mer fiffige avledningen av å kikke. Så hvorfor stoppe der? Kunne vi ikke like gjerne ha kalt radio for lyttert? Kamera for bildert? Stol for sittert? Og glass for drikkert? ”La oss heve våre drikkerter i en skål for bursdagsbarnet”. Hahaha, tenk så mye morsommere det ville vært!

Og apropos bursdagsbarn: Jeg feiret bursdagen min forrige helg. Jeg er nå en 35 år gammel dame. Guri malla, det føles litt uvirkelig å være så inn i hampen i midten av trettiåra. Men jeg fikk i hvert fall feiret behørig med tiara, vin og sang. Tradisjonen tro ble nemlig mann og barn sendt nedi gata til svigers, mens jeg fylte opp stua med glade og høylytte kaklehønevenninner.
I den anledning har jeg en ørliten erklæring å komme med (kremter beskjemmet):

Kjære naboer. I festlig lag rammes jeg av og til av et omvendt Askepott-syndrom, og blir rundt midnattstider forvandlet til en slagferdig og bedårende prinsesse med en gudegitt og klokkeklar stemme som bare MÅ deles med omgivelsene. Denne forvandlingen er kanskje ikke like åpenbar for de som befinner seg i nabohusene. Jeg beklager ulempen det eventuelt har medført, og kan trøste dere med at det er ett år til neste bursdag. Men jeg kan samtidig garantere at det kommer til å gjenta seg da.

Med rett til å få PVR

Vi har bestilt en sånn snasen PVR-boks, og den skal leveres i kveld. Mannen i huset er ikke hjemme, og han fikk beskjed fra Get om at han i så fall måtte skrive fullmakt for at jeg kan ta imot boksen. Fullstendig tullete, egentlig - vi bor jo her, begge to!
Husbond klorte ned en fullmakt før han dro. Jeg kastet nettopp et blikk på arket. Hold på meg! Lurer på om Get-mannen godkjenner den?



Hahaha!

Godt nytt år 2000

Så er den endelig her, den store millenniumsferingen.
Mesteparten av verden har allerede tatt steget over i et nytt årtusen, og i dag følger Etiopia etter. Landet med tretten måneder i året har lagt opp til en storstilt feiring. Her hjemme hos oss går det rolig for seg, men slett ikke ubemerket.

Jeg har nemlig forlengst konvertert til den etiopiske kalenderen, da den er mye mer sympatisk enn vår. Eller rettere sagt opererer jeg med en svært tvilsom pose og sekk-tidsanvisning, noe som gjør at jeg kan feire nyttår to ganger i året, samt at jeg ifølge etiopisk kalender fremdeles er på den sympatiske siden av tretti.

Så melkam enkutatash (god nyttår), alle sammen!

Dagen derpå - og litt om språk

Dagen etter valget ser det slik ut i min hjemkommune. Noe nedslående, men dessverre ikke uventet. Mye er fremdeles uklart.

I Skedsmo har både Ap, H og Frp kvinnelige ordførerkandidater. Lite oppsiktsvekkende i våre dager, sier du? Jeg er enig. Men på nettsidene til Romerikes Blad kunne man finne denne hovedsaken før valget (jeg siterer tittel og ingress):

Kvinnekamp i Ap-bastionen
LILLESTRØM:
Tre kvinner krangler så busta fyker. Særlig om eiendomsskatt, konkurranseutsetting og eldreomsorgen. Det er nerver på høykant i valgkampen i Skedsmo.

Hm. "kvinnekamp", "krangler så busta fyker" og "nerver på høykant".
Praktisk øvelse: Spør deg selv om hvordan ordbruken ville vært om det var tre mannlige ordførerkandidater.
Ville den sett sånn ut?

Mannskamp i Ap-bastionen
LILLESTRØM:
Tre menn krangler så busta fyker. Særlig om eiendomsskatt, konkurranseutsetting og eldreomsorgen. Det er nerver på høykant i valgkampen i Skedsmo.

Og i dagens avis:
"Hvem som er best på forhandlinger og har den største porsjonen kvinnelist, vil kunne avgjøre hva Skedsmos ordfører de neste fire åra vi hete"

La oss et øyeblikk se bort fra den ubehjelpelig dårlige setningskonstruksjonen, og heller ta en titt på ordet kvinnelist.
Paktisk øvelse: Finn ut hvilket ord som ville blitt brukt om ordførerkandidatene var menn. Jeg holder en knapp på taktikk. Men jeg er åpen for innspill.

Språk er morsomt. Og avslørende.

Når man viser sin store, hvite ræv

Det er fascinerende hva ellers tilsynelatende prektige folk kan finne på å bryte ut av seg når de føler seg trygge på at de er utenfor sitatrekkevidde. Toril Fiskerstrand er jaggu et godt eksempel på en som plutselig står med buksene langt nede og bæsj godt utover leggen. For Fiskerstrand liker ikke negere, må vite. Men hun er langtfra gnien med antipatiene sine. Hun liker nemlig ikke pakistanere heller.

Både i flere
aviser og på Oslo Høyres nettsider uttaler premiedamen at hun er lei seg, og at hun slett ikke er rasist, men at uttalelsene er tatt ut av sammenheng.

Da lurer jeg på, fru Fiskerstrand: I hvilken kontekst er det IKKE rasistisk å komme med slike ytringer? På Høyres julebord?

Jeg er sannelig spent på hvordan dette påvirker valgresultatet for Høyres del. Det er grunn til å håpe at det har en viss turn-off-effekt, men jeg husker med gru valget i -95, da Frp gjorde et brakvalg etter Godlia-avsløringene.

Moralen i dette? Det er fristende å trekke frem det gode, gamle ordtaket: Forskjellen mellom dumheten og det geniale, er at det geniale har sin begrensning.

Godt valg, folkens.

Lillesøster 2 år

Så har vi en toåring i huset. Den unge damen åpnet pakker med stor glede, blåste ut lysene sine på et blunk og applauderte sin egen bragd. Herlig.
Hun valgte selv ut antrakk for dagen: Minni Mus-genser, knallrødt swingskjørt med polkadots og rosa gummistøvler. Alt kler den smukke. Bilde må jeg sette inn senere, da mitt eget kamera er ødelagt (lang og irriterende historie som kanskje fortjener en egen post), så jeg er avhengig av bildealmisser fra gjestene.
Nå sover i hvert fall bursdagsbarnet, stappfull av kake, godt i sprinkelsenga si. Tenk, hun er to år gammel. Og jammen merkes det.

Sjung om studentens lyckliga dag

Gjenforeningsfester kan være klamme greier: Møte igjen folk man egentlig er glad for å slippe, tørrprate om sivilstatus og jobbhistorikk og enten prøve å holde tritt eller holde seg unna ”se hvor vellykket jeg er blitt siden sist”-kjøret, for så å gå tidlig hjem fordi folk er blitt for gamle og trøtte til å ha det moro.

I helgen var jeg i Kongsberg, på gjenforeningsfest med det gamle kullet mitt fra medielinja i Volda. Og jeg er glad for å si at det var HELT motsatt av det jeg skisserte her. Det var rett og slett knallbra fra begynnelse til slutt. Etter ti år er vi riktignok blitt eldre, men jaggu holder vi koken.
Det var høyt inntak av boblevann, henrykt skravling på alle fronter, latterkrampe av gamle historier og dansing ut i de små morgentimer. Og i klassisk stil avsluttet vi på nachspiel med boblevann og håndbak (!). For en fantastisk gjeng med hyggelig og morsomme mennesker!
Så får det heller være at jeg endte opp skadet. Jeg overså et trinn, snublet i høyhælte sko og tråkket over, noe jeg på ingen måte lot meg affisere av i løpet av den natta – jeg svinset og danset som om ingenting var skjedd. Dagen etter var ankelen hoven og vondt, og nå halter jeg tappert rundt i hælene på en aktiv nestentoåring. Det var verdt det.