Sjung om studentens lyckliga dag

Gjenforeningsfester kan være klamme greier: Møte igjen folk man egentlig er glad for å slippe, tørrprate om sivilstatus og jobbhistorikk og enten prøve å holde tritt eller holde seg unna ”se hvor vellykket jeg er blitt siden sist”-kjøret, for så å gå tidlig hjem fordi folk er blitt for gamle og trøtte til å ha det moro.

I helgen var jeg i Kongsberg, på gjenforeningsfest med det gamle kullet mitt fra medielinja i Volda. Og jeg er glad for å si at det var HELT motsatt av det jeg skisserte her. Det var rett og slett knallbra fra begynnelse til slutt. Etter ti år er vi riktignok blitt eldre, men jaggu holder vi koken.
Det var høyt inntak av boblevann, henrykt skravling på alle fronter, latterkrampe av gamle historier og dansing ut i de små morgentimer. Og i klassisk stil avsluttet vi på nachspiel med boblevann og håndbak (!). For en fantastisk gjeng med hyggelig og morsomme mennesker!
Så får det heller være at jeg endte opp skadet. Jeg overså et trinn, snublet i høyhælte sko og tråkket over, noe jeg på ingen måte lot meg affisere av i løpet av den natta – jeg svinset og danset som om ingenting var skjedd. Dagen etter var ankelen hoven og vondt, og nå halter jeg tappert rundt i hælene på en aktiv nestentoåring. Det var verdt det.