Older...but wiser?

Ordet kikkert er egentlig veldig morsomt. På engelsk heter det binoculars, mens på norsk har vi altså valgt den litt mer fiffige avledningen av å kikke. Så hvorfor stoppe der? Kunne vi ikke like gjerne ha kalt radio for lyttert? Kamera for bildert? Stol for sittert? Og glass for drikkert? ”La oss heve våre drikkerter i en skål for bursdagsbarnet”. Hahaha, tenk så mye morsommere det ville vært!

Og apropos bursdagsbarn: Jeg feiret bursdagen min forrige helg. Jeg er nå en 35 år gammel dame. Guri malla, det føles litt uvirkelig å være så inn i hampen i midten av trettiåra. Men jeg fikk i hvert fall feiret behørig med tiara, vin og sang. Tradisjonen tro ble nemlig mann og barn sendt nedi gata til svigers, mens jeg fylte opp stua med glade og høylytte kaklehønevenninner.
I den anledning har jeg en ørliten erklæring å komme med (kremter beskjemmet):

Kjære naboer. I festlig lag rammes jeg av og til av et omvendt Askepott-syndrom, og blir rundt midnattstider forvandlet til en slagferdig og bedårende prinsesse med en gudegitt og klokkeklar stemme som bare MÅ deles med omgivelsene. Denne forvandlingen er kanskje ikke like åpenbar for de som befinner seg i nabohusene. Jeg beklager ulempen det eventuelt har medført, og kan trøste dere med at det er ett år til neste bursdag. Men jeg kan samtidig garantere at det kommer til å gjenta seg da.