Kan ikke folk bare slappe av litt, a?

Ungdommer fra rike, vestlige land er generelt mer ulykkelige enn ungdommer fra fattige land, leser jeg i avisa i dag.
–Vi er vant til å ha så mye, men vi blir sure når vi ikke får noe, sier Are til RB.
Jeg sitter her og lurer på hvordan det egentlig ble sånn. For aldri har vi vel vært mer opptatt av barnas ve og vel enn nå?

Mye har skjedd på oppvekstfronten siden vi løp ubevoktet i skogen og vannkanten og slet hull i cordfløyelsbuksene våre sent på søttitallet. Ungene får flere og flere organiserte aktiviteter. Foreldre skysser og heier, stresser og styrer. Og er fullstendig livredde for ikke å være Den Perfekte Forelder, og dermed påføre de håpefulle sjelelige arr for livet.
Særlig usikkerheten er påfallende, sammenlignet med vår foreldregenerasjon.
Jeg tror ikke moren min noensinne lå søvnløs om kvelden og lurte på om hun hadde startet bleieavvenning for tidlig, om grøten min var økologisk nok eller om hun hadde krenket min integritet ved fysisk å fjerne meg fra den varme kokeplata. Nå vet jeg om flere som bekymrer seg til for tidlig aldring over slike ting (andre blant oss nøyer oss med å blogge som besatte om barna våre, men la oss ikke ta opp det akkurat nå).

Det er selvsagt mye som er blitt bedre siden de sagnomsuste gamle dager. På bilturer sent på søttitallet lå vår generasjons unger og skranglet usikrede i hattehylla, mens foreldrene våre sorgløst sugde nedpå tjue Teddy uten filter, uten at noen hevet et øyenbryn. Og så lurte de på hvorfor vi ble bilsjuke! Sånt slipper heldigvis våre unger, de er standsmessig sikret. Men vi trenger kanskje ikke tre på dem innehjelm, melde dem på treogførti forskjellige stimulerende og sunne aktiviteter og kaste dyre gaver etter dem i utrengsmål, heller. Hva skal man toppe med på julaften når unger får DVD-filmer og skistøvler i julekalenderen sin? En diamantbesatt ponni?

Lagom är bra. Unger har godt av å kjede seg. De har godt av å ønske seg ting. Og det er forskjell på det som er farlig og det som bare gjør vondt.
Gjenta dette mantraet ved behov. Det gjør jeg.

Tertia (tvillingmor fra Sør-Afrika) har en morsom og interessant blog med uhyrlig mange lesere fra hele verden, noe som ofte fører til både lange og opphetede debatter.
I denne posten tilstår hun at hennes verden dreier seg rundt barna, og setter dermed igang en spennende diskusjon. Om du har tid og ork, er den morsom å lese. Det er spennende å oppdage de små kulturforskjellene, og jeg blir ofte påminnet om hvor mye frihet unger i Norge fremdeles har, sammenlignet med sine jevnaldrende i f.eks USA. Så gjenstår det å se hvor det bærer hen.
Jeg synes uansett det er passende å bruke favorittuttrykket til en klok person jeg kjenner (ja Rikke, det er deg): “Kan ikke folk bare slappe av litt, a?”



Hanne, ca 1976. Uten votter, som vanlig.