Generaler mot pupper - for barnas skyld

Det er merkelige tider vi lever i når kvinnegruppa Ottar slår et slag for retten til å vifte med puppene i svømmehallen, mens missegeneral Geir Hamnes argumenterer for å dekke til damene.

Saken jeg sikter til er å finne blant annet i Nettavisen, og kommer rekende til oss fra Sverige, hvor Grön Ungdom vil forby regler som tvinger bikinitoppen på jenter.
- Ulike klesregler er regelrett kjønnsdiskriminering, mener de.

Dette er kvinnegruppa Ottar enig i, mens missegeneralen åpenbart mener at det er langt mer sømmelig å paradere i badedrakt på scenen enn å bade med frittflytende pupper.

- Men nå er det en gang slik at vi er skapt som vi er. Hadde det bare vært voksne folk til stede, ville det ikke vært like støtende som det er når det også er barn til stede, mener han.

Hoppsann! Og her var jeg av den oppfatning at det stort sett er voksne menn(esker) som tillegger pupper seksuell betydning, mens unger flest egentlig synes de er en myk og festlig del av kroppen, godt egnet som hodepute på et morsfang. Logikken hans hadde vært ørlittegrann mer forståelig med motsatt vri: ”…hadde det bare vært barn til stede, ville det ikke vært like støtende som når det også er grafsende mannfolk til stede”, for eksempel.
Men Hamnes er nok altfor preget av den glossy, amerikaniserte bransjen han har vært del av i mer enn en kvinnsalder, hvor det er adskillig viktigere å beskytte ungene mot (naturlig) kropp enn mot lite gjennomtenkte holdninger, endimensjonale stereotypier og litt gladvold på si’.

Prinsipielt er denne puppesaken absolutt interessant. Og jeg vet at jeg personlig langt heller foretrekker at ungene mine utsettes for livsglade pupper enn forflatende misseshow. Det er dessuten grunn til å spørre seg om det er greit å ha forskjellige regler for kvinner og menn (personlig skulle jeg for øvrig mer enn gjerne ha forbudt bittesmå badebukser for menn, men prinsipielt bør de vel få lov til å gå med dem, så får jeg heller se en annen vei og eventuelt håpe at folk gjør det samme om de synes jeg ikke kler badedrakta mi).
Uansett: Jeg klarer ikke å kjempe meg så skrekkelig langt opp på barrikadene her, sånn rent praktisk sett. Min toppløstid var nemlig på åttitallet, og etter en god del år og enda flere kilo er jeg egentlig utrolig glad for at jeg har rett til å ha på meg toppen. Ikke fordi jeg skammer meg over puppene mine (vi har et veldig godt forhold til hverandre fremdeles), men fordi jeg liker å vite hvor jeg har dem. Sånn rent praktisk sett, altså.

En liten digresjon:
I hvilken hær er det Hamnes er missegeneral, egentlig? Og hvordan blir man det? Jeg antar at man begynner som missekorporal, og går gradene. Men nå vet jeg ikke så fælt mye verken om det vanlige militæret eller om missemilitæret. Jeg antar imidlertid at han ville vært mildere stemt til toppløsbading dersom han hadde vært misseadmiral.
Porom-pom-psssh! (trommevirvel og latter på boks)