Fredagsdiktet: Berus dere!

Jeg har alltid hatt et svært anstrengt forhold til tid. Ikke på en sånn tidsriktig (sic!) tidsklemmemåte, men på det mer eksistensielle og nevrotiske planet. Bare det å forholde meg til tidssoneinndelinger kan gi meg en plagsom kløe i bakhodet, og da har jeg ikke engang begynt å snakke om det store perspektivet. Tidligere grublet jeg mye over sånt, og til tider ble jeg nok litt småkoko av å ligge våken og tenke på "tidens forferdelige byrde", for å sitere dagens dikter. Etter hvert har jeg blitt flinkere til å fortrenge tidsnevrosene mine, rett og slett for å ivareta nattesøvn og mental helse. Men det er fint å se at andre også har vært inne på de samme tankene.
Poesi beruser jeg meg i hele tiden. Av og til (ja, ikke rent sjelden) er det vin inne i bildet også.
Men denne helgen skal jeg benytte meg av dyd. Jeg skal nemlig barnevakte mer enn 300 konfirmanter på nattcup fra i kveld til i morgen tidlig, helt frivillig og av mitt hjertes (selv)godhet. Om ikke annet kommer jeg nok til å få en finfin rus av søvnmangel og koffein utpå morgenkvisten.
Nok småprat, over til fredagsdiktet. Ha en fortreffelig helg, alle sammen.


BERUS DERE!

Man bør alltid være beruset.
Her ligger hele spørsmålet.
For ikke å føle tidens forferdelige byrde
som knekker dine skuldre og bøyer deg mot jorden,
bør du beruse deg uten opphold.
Men i hva? I vin, i poesi eller i dyd etter behag.
Men berus deg.
Og hvis du undertiden våkner på en slottstrapp,
i det grønne gresset, i en grøft
eller i den uhyggelige ensomheten i ditt kammer,
og merker at rusen er mindre eller helt forbi,
så spør vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret,
alt som flykter, jamrer, ruller, synger, taler;
spør hvilken time det er.
Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret, vil svare deg:
Det er rusens time!
For ikke å være tidens pinte slave, så berus deg;
berus deg uten opphold.
I vin, poesi eller i dyd etter behag.


- baudelaire-


PS. Jeg ser at det finnes opptil flere forskjellige oversettelser av dette, og at denne versjonen ikke er den mest brukte. Dette er imidlertid den jeg er vant til, og dermed tviholder jeg på den. Det er gøy å prøve nye ting, men når det gjelder favorittformuleringene mine er jeg relativt lite endringsvillig.