tirsdag 18. november 2008

Feminist? Check. Sint? Check. Fornøyd med det? Check.

SCENE 1:
Jeg er fjorten år og skal på teatertur med skolen. Ettersom vi bor på landet, er en busstur til hovedstaden stor stas, og vi pynter oss. Jeg har fått helt ny kjole, med flaggermusermer og knapper i ryggen, som seg hør og bør for en åttitallsfjortis.
Jeg føler meg skikkelig fin.
Vi fjaser på bussen. Gutta i klassen finner ut at det er moro å dra i knappene på kjolen.
Sporten tar av, gutta blir veldig ivrige, latteren forsvinner. Snart ligger jeg bakerst i bussen med fem-seks gutter som drar i kjolen min (og bare for ordens skyld: samtlige av dem er såkalt etnisk norske, fra gode trygge hjem, med lomma full av spenn).

De er rundt meg og over meg, det er guttehender overalt, de drar i knapper og haler i kjolekanten. Jeg kjenner kjolen glipper, jeg får panikk når jeg tenker på at jeg snart er naken i bussen.
Jeg kan ikke være naken i bussen!
Jeg klorer så hardt jeg kan i det første og beste kvisete guttekinnet jeg får negletak på. Og jeg skriker.

Og NÅ har bråket gått for langt. NÅ kommer Læreren bakover i bussen.
Den middelaldrende Læreren ser en gjeng oppkavede gutter.
Han ser en fresende, halvhikstende Hanne som retter på kjolen. Han ser Kenneth med tre blødende render på kinnet.
- Ho klora meg, sier Kenneth forurettet.
- De prøvde å kle av meg, freser jeg.
- Nå må du styre temperamentet ditt, Hanne. Du kan ikke ty til vold.
Læreren ser strengt på meg. Så går han fram i bussen og setter seg igjen.

Han har ordnet opp i leken.
Og Hanne kan skamme seg over temperamentet sitt i ro og mak.
Klin gæern. Fy faen.



SCENE 2:
Jeg er tjueseks år og skal på byen med venner etter arbeidstid. Vi begynner kvelden på en halvbrun sentrumspub i hovedstaden.
Da jeg står ved bardisken, kjenner jeg en hånd som griper meg i rompa. Nei, den graver meg i rompa, på en måte jeg knapt ville tillatt fra verken elsker eller gynekolog.
Jeg snur meg, og ser en en singletkledd fjonebart som flirer forventningsfullt.
Kompisene dulter oppmuntrende bak skuldrene til fjonebarten. Haha, Frank er alltid så jævla rå, asså. Han leverer alltid.
Frank skræver selvtilfreds på barkrakken:
- Likte du det?

Jeg tar et resolutt grep midt i den skrævende selvtilfredsheten hans.
Og jeg holder grepet, fast og fint og lenge, mens fliret hans stivner og kompisene blir storøyde.
- Hvis du skal gå rundt og krafse på damer på den måten, bør du sørge for å ha mer å vise til enn dette her.
Så slipper jeg.
Tar ølen min og går til bordet.
Kompisene hyler av morskap. Muligens også av lettelse over at det ikke var dem. Haha, der fikk du den, Frank!

Jeg har ordnet opp i leken selv.
Og jeg kan glede meg over temperamentet mitt i ro og mak.
Klin gæern. Fy faen.


PS.
Denne posten er inspirert av flere gode poster hos andre bloggere i det siste, først og fremst denne.
Men også denne og denne, og sikkert flere, men dem kan dere finne fram til selv ved å følge lenkene videre.

15 kommentarer:

Anonym sa...

*klapper*
Hva er det med menn som tror at hvilken som helst kvinne bare er til å tafse etter eget forgodtbefinnende?

Fran sa...

Frank synes nok du var heldig som ble utvalgt til slike raffinerte tilnærmelser... Det må være deilig å ha en sånn ubestridelig tro på seg selv. Men, du fikk han heldigvis tilbake til den røffe virkeligheten!

Episoden på bussen var ordentlig lei, og jeg følte virkelig med deg i fortvilelsen din. Så feil kan det altså bli, at det var du som fikk skylda. Grrrrrrrrr.

Arachne sa...

Heia Hanne!

Inger sa...

Vi kvinner kan ta igjen, men når så du sist en kvinne være initativtakeren i en slik utveksling? At kvinnen grafset først og mannen følte behov for å ta igjen? Og blir det likestilling da?

Hanne sa...

Smgj: Det mest overraskende er at det er så himla mange av dem! Og at noen av dem skriver mugne leserbrev om feminiseringen av samfunnet...

Fran: Ja, jeg kjenner at jeg fremdeles blir sinna når jeg tenker på den buss-episoden. Det føltes så himla urettferdig.

Arachne: Takk. :o)

Inger: Dersom en kvinne grafser sånn, synes jeg absolutt at den som blir grafset på er i sin fulle rett til å sette grenser, enten det er ved å ta igjen eller si ifra.

Men det ideelle er selvsagt ikke at folk går og grafser og tar igjen i et bankende kjør, uansett kjønn. Jeg ønsker meg selvsagt ikke flere grafsende kvinner.

Det jeg ønsker meg, er at folk skal få lov til å slippe å bli grafset på mot deres vilje, og at den som evt sier i fra om sånt blir tatt på alvor. Og når det gjelder akkurat dette, er det stort sett mannfolk som grafser og kvinnfolk som blir grafset på. Det er vanskelig å komme fra.

Og i dette tilfellet kan det kanskje hende at Frank tenker seg om to ganger før han foretar en underlivsundersøkelse av en villt fremmed kvinne på byen igjen. Det hadde jo vært fint.

Viktor Viktorsen sa...

Gjenkjente situasjonen fra bussen...Og læreren med tunellsyn.
Kjempebra post!!!!!

Men du, hvorfor skriver "alle" damene OFTE om akkurat det samme temaet? Jo, jeg forstår at man blir inspirert av hverandre, men konkurrerer dere?:-) Viser til de tre linkene dine som også handlet om feminisme. Selv var jeg tilfeldigvis innom enda en til om akkurat samme tema, men den var laaaaaang som et vondt år, så derfor foretrekker jeg din! Kjempegod!

Berit sa...

Aaaaaaaaaaaargh! Eg blir så sint over slike dobbeltkrenkingar som du vart utsett for på bussen! Og endå sintare då eg las Aftenposten-kronikken!!! Herleg med alle bloggkommentarar. Herleg å sjå at andre også "tar grep" etter å ha blitt antasta. Det gjorde eg også for mange år sidan - og det funka heilt fint. :-)

Sorgenfri sa...

Fantastisk håndtering, Hanne, og et kjempebra innlegg. :D

Hanne sa...

Viktor Viktorsen: Tusen takk. :o)
Tja, jeg henger meg vel litt på fordi jeg blir inspirert og engasjert av det de andre skriver, og da kommer jeg til å tenke på egne erfaringer. Hadde det vært konkurranse i det, ville det vel vært myye lurere å skrive denne posten når alle andre blogger om helt andre ting, sånn for eksklusivitetens skyld. Men jeg eier ikke tålmodighet, derfor denger jeg den på nå. Dessuten er det vel et element av oppbacking i det. :o)

Berit: Ja, man blir sint. Nettopp fordi det er så aktuelt og gjenkjennelig for så mange. Og dermed er det ekstra deilig å ta grep. Muahaha.

Sorgenfri: Tusen takk. Det føltes godt å ta igjen den gangen. Ja, det gjør det strengt tatt fremdeles.

Toril sa...

Jeg tror jeg gjentar meg selv, men skriver det likevel: Nesegrus beundring og et inderlig ønske om å være så tøff og snartenkt som deg, både på bar og i andre situasjoner!
Her er meg på bussen da jeg var 25 år: Sitter med vesken min på fanget, stygg mann ved siden av meg. Synes jeg kjenner noe på låret, flytter litt på meg, regner med det er et uhell. Men hånden stryker meg på låret, og jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre, men klarer å vri meg diskre vekk og bruker vesken til å stenge han ute. Han blir sittende ved siden av meg mens jeg lurer på hvorfor i helvete jeg skulle være diskre?! Siden jeg håper og tror jeg har lært av dette tror jeg ikke jeg ville vært diskre neste gang, men har enda ikke fått testet det. Heldigvis!

klem fra Toril

Hanne sa...

Tusen takk for beundring, Toril, men som du sier selv: Man må av og til lære ting "the hard way". For jeg kan virkelig kjenne meg igjen i den der diskret-reaksjonen, altså. Men man må øve. Jevnt og trutt og tappert, det er tingen. Og vips, så sitter det som en ryggmargsrefleks til slutt. Og det er så befriende at det garantert blir sittende, helt fritt for diskresjon. Kors på halsen.

Virrvarr sa...

Du er barsk! Det oppsummerer godt hvorfor du både er feminist og sint og det er en bra ting ^_^

Jeg har laget masse yummi berber-mat, forresten! Tusen takk! Snart kommer det blogginnlegg :D

Hanne sa...

Virrvarr: Takk - det er selvsagt en million flere ting man kan si om saken, men jeg velger å posjonere det litt utover.
Så fint at du har gått berbere-bananas! :o)

Anonym sa...

Fy faen..!

Så inni helvete j... bra! Beklager banninga, men her kom litt lenge oppdemmet sinne etter lignende situasjoner som ung ungdom. Den læreren din burde jaggu utsettes for noe lignende, så skal vi se om han ikke får lyst til å klore litt han og. Hva er det med folk?!

UTROLIG digg å lese den siste biten der du setter ekle-Frank på plass og gir ham akkurat det han fortjener. Du er så bra!!! :D

www.hagenpahytta.wordpress.com sa...

Åh, -for en herlig opplevelse! Ja, ikke å bli grafsa på da, men å ha åndsnærvær nok og temperament nok til å ta den ut (!) der og da. Gratulerer! :-)