Fredagsdiktet: For Trykkefriheden

I går blogget en mengde mennesker om ytringsfrihet. Anledningen var Amnestys folkeaksjon for ytringsfrihet på nettet. Jeg nøt godt av å lese andres innlegg, men rakk ikke å bidra selv. Det tar jeg igjen i dag, og unnskylder meg med lettvinne fraser som at fokus på ytringsfrihet er viktig og sunt, året rundt - og bedre sent enn aldri.

Ukas fredagsdikt er dedisert til ytringsfrihetsaksjonen, og hva er da mer naturlig enn å trekke fram den gamle klassikeren "For Trykkefriheden" av selveste Henrik Wergeland.
Wergeland skrev diktet til "Sekularfesten 24de Juni 1840 i Anledning af Bogtrykkerkunstens Opfindelse", og det ble først trykt i Morgenbladet.

Mediebildet var en smule annerledes den gang Henrik var aktiv med dikterpennen.
Når han ber pressen om å befri all verden fra tvang, virker det unektelig lett absurd med tanke på nettaviser som først og fremst skriker om puppe-glipper i den knallharde kampen mellom Ungkaren og Paradise Hotel og at "Jakten-Silje" blir samboer.
Men vi vet at det fremdeles finnes viktige og nyttige ting i pressen generelt og på nettet spesielt (eller omvendt), bare man leser gjennom støyen.
Frihet betyr dessuten også friheten til å publisere både tant, fjas og sludder (og heldigvis for det, ellers hadde en urimelig stor del av bloggpostene mine blitt fjernet på et blunk).

Når Wergeland skriver trykkefrihed, kan vi helt utmerket godt lese det som ytringsfrihet - på blogger og i barer, på talerstoler og i nettfora, såvel som i den trykte pressen og på internett generelt.

Les gjerne diktet høyt og nyt klangen og rytmen.

Tenk gjerne litt på hvor heldige vi er som har frihet til å ytre oss om hva vi vil og teknologi til å publisere det vi vil.

Det er jaggu en ganske suveren kombinasjon.


For Trykkefriheden

Hvor trives noges Godt og Skjønt
og Stort i Tvang?
Qvæl Engen - Græsset bli'r ei grønt;
bind Ørnen - døer den paa sin Pynt;
stands Kilden, som med Sang begyndt
har raskt sin Gang,
og den en giftig Sump vil bli'!
Naturen hader, stærk og fri,
al Tvang.

Kan Aandens Kilder, Tankens Flugt
da taale Tvang?
Skal Sandhed ikkun straale smukt,
i eget Hjerte indelukt
som jamrende Aladdins Frugt
i Hulen trang?
Nej, Presse, løft din stærke Arm!
Befri Alverden i din Harm
fra Tvang!