Den gang da - 1989

Del to i serien "jeg publiserer gamle bilder som små snapshots fra fortiden".



Året er 1989. Jeg har nettopp fylt 17 år og poserer for et skolebilde på Kirkeparken videregående skole i Moss. Håret er blitt en anelse lavere og pastellene er fraværende, noe som gir oss et tydelig hint om at åttitallet er på hell. Men hva er greia med den uniformsaktige jakka jeg har på meg? Spennende kombinert med en jukserussisk genser og et middels våpenskjold i øret.

Jeg har nettopp begynt i 2.klasse, og nyter at jeg har valgt språklinja og endelig er kvitt matten for evig og alltid (senere skal jeg ta den opp, med brukbart resultat, men det aner jeg ikke her).
Jeg har slått opp med kjæresten jeg fikk i niende klasse (vi hadde ikke noe til felles lenger) og har nettopp kastet meg ut i den første av en rekke av mer eller mindre dønn ulykkelige forelskelser.

Jeg henger på røyketrappa i friminuttene og drikker kaffe på utestedet Madonna i fritimene. Noen ganger skulker vi neste time og drikker enda mer kaffe og snakker om alt som er feil med verden generelt og livene våre spesielt.
I helgene blir vi eksperter i å snike oss inn på byens utesteder, mye takket være ei venninne som har et stort tegnetalent innen falske stempler-segmentet. Vi spleiser på inngangsbilletten for den av oss som er over atten, og når han eller hun går ut for å lufte seg, får vi kopiert kveldens stempel med tusj på hendene.
Så slentrer vi inn med verdensvante miner og sommerfugler i magen, og venter på at noe vidunderlig skal skje.
Jeg skriver dagbok nesten hver dag. Jeg aner ikke hvem jeg er, og det er vanskelig å finne det ut. Videregående er som et slags vakuum, jeg er i limbo mellom det som var og det som skal bli, jeg lengter ut.

Dette hører jeg på:


"Splitter Pine" med DumDum Boys. Alle hørte vel på den? Vi var sjeleglade og ikke så rent lite stolte over at det kunne lages god, norsk rock. Jeg var på konsert med dem på Momarken. Prepple var så kul.


"I Want Your Love" med Transvision Vamp. Åh, den var tøff, og så var det ei dame som sang! Jeg synes fremdeles den er tøff og energisk, men musikkvideoen var nok litt tøffere i minnet mitt.


"Let Love Rule" med Lenny Kravitz. To år senere var jeg på Kravitz-konsert i Montpellier, noe som resulterte i at jeg ble den heldige eier av et håndkle med Kravitz-svette, i beste Elvis-stil.