- Eh...han har jo en pappa. Han er hjemme sammen med pappaen sin.
- Tør du det, da?
Storebror var omtrent åtte uker gammel, og jeg hadde tatt meg en tur ut på egen hånd. Noen jeg møtte syntes tydeligvis det var i overkant uansvarlig å overlate en baby til en skarve pappa.
Det ironiske er selvsagt at i dette tilfellet hadde Mannen jobbet både i barnehage og på bolig for psykisk utviklingshemmede da han var yngre, og hadde dermed mange års bleieskift og til dels krevende omsorgsarbeid under vesten, mens undertegnede, den nybakte mor, skiftet sitt livs aller første bæsjebleie da babyen var to dager gammel (og hun var livredd for å gjøre noe galt).
Allikevel var det åpenbart i dristigste laget å overlate ansvaret til han med skjeggvekst.
I föräldragruppen träffas mammor och får information om barnsäkerhet, babymassage och tillvänjning av barnmat. Efteråt brukar de gå ut och fika ihop.
I pappagruppen träffas man – gärna över en öl – och pratar om papparollen och sex efter förlossningen.
Är det någon som ser skillnaden?
Föräldragrupp = mammor med ansvar för barnet. Pappagrupp = pappor med ansvar för sitt välbefinnande.
Och sen undrar folk varför morsorna blir familjens projektledare.
Terri Herrera Eriksson er fast spaltist i svenske Aftonbladet. Les mer om hvorfor hun mener at BVC (helsestasjonen) er en mammasentral som holder fedre på armlengdes avstand her.
5 kommentarer:
Jammen, det er jo så viktig at mennene møter forståelse for den nye situasjonen, det er ikke lett, vet du!
Gratulerer med dagen, forresten:-)
Åh, don't get me started! Da jeg fikk mitt første barn hadde ikke pappan permisjonsrettigheter. Nå venter jeg nummer to, og vi planlegger å dele permisjonen på midten. Selv fra gamle "feminister" får jeg nå hentydninger om "det symbiotiske foholdet mellom mor og spedbarn", og at det kan være skadelig når disse båndene rykkes over for tidlig.... Hallo?! Vi snakker om at barnet skal tilbringe noen timer om dagen "alene" i sin fars omsorg etter at fullammingen er over. Jeg tror ikke at jeg kommer til å ha spesielt LYST til å begynne å jobbe da, men det er da heller ikke poenget.
Toril: Gratulerer med dagen - litt på etterskudd. :)
Katrine: Jeg må tilstå at jeg har tatt mesteparten av permisjonen med begge ungene, men det har vært helt konkrete, praktiske avveininger til det. Med førstemann hadde Mannen nettopp etablert eget firma, og kunne ikke bare legge det ned i noen måneder. Han hadde imidlertid rikelig med fleksibel tid til å jobbe hjemme, begynne sent, slutte tidlig etc, så alt i alt tilbragte han mye mer tid med barnet enn en som tar ut pappakvota og ellers jobber vanlig.
Og jeg ble grovt fornærmet over antydninger om at han ikke var i stand til å ta vare på sin egen baby like godt, bare fordi han var mann. Tøys.
Med Lillesøster var situasjonen en helt annen, der var det tilknytningsmessige hensyn å ta nettopp fordi hun var såpass stor da vi fikk henne, så vi satset på en mest mulig stabil permisjonstid nettopp for å skape en slags symbiose. Men den er selvsagt ikke kjønnsavhengig, sånn rent omsorgsmessig. Lønnsmessig, derimot, var den jo det - for Mannen tjente tre ganger mer enn meg.
Oi, nå ble visst kommentaren lenger enn selve posten. Og noe mer ustrukturert. Jaja, sånn kan det gå.
Hanne: Det virker som om enkelte nærmest likestiller det å overlate ungen til pappa før man _må_ pga. fedrekvoten med å sende syv-åtte måneders gamle barn i barnehage med ti andre full dag. Når man er frikobla fra puppen (enten fordi man har slutta med fullamming eller aldri har ammet) burde det vel være like greit å være sammen med den andre forelderen? Har ikke pappan tatt grep inntil da er det jaggu på tide.
De implisitte antydningene du nevner er jo det rene svada, men fins dessverre overalt. (Erfaringsmessig er jeg den av oss som blir gående og telle minutter til sovetid så jeg kan lese avisen uforstyrret, for eksempel. Det skulle de ha visst, de som hever øyebrynene over at jeg vil la pappan være så mye hjemme...)
Katrine: Haha, det med å telle minutter er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen i av og til. Med førstemann syntes jeg av og til det var helt pyton å gå hjemme, overgangen var helt enorm og et forferdelig sjokk. Med nr to var jeg forberedt og hadde strategier, hun var dessuten såpass stor at vi faktisk kunne gjøre litt morsomme ting sammen. Uansett er jeg veldig, veldig glad for at pappaen til disse ungene også er tilstedeværende.
Legg inn en kommentar