Og det gjør jeg på Håndverkeren i kveld.
Det dreier seg om noen av hjertesakene mine: tilknytning og adopsjon.
Jeg har holdt noen foredrag om adopsjon tidligere, mye fordi jeg er i den situasjonen at jeg både er adoptert og har adoptert, og dermed får jeg et litt sånt snedig dobbelperspektiv på det.
Eller som jeg gjerne sier: I min familie er adopsjon arvelig.
I kveld skal jeg snakke spesielt om tilknytningsprosessen. Jeg tror nok at bloggpostene mine om temaet er sterkt medvirkende til at jeg ble spurt om å snakke om akkurat dette. Nå kjenner jeg meg litt engstelig for at noen skal forvente å høre en spesialist med mange års forskning på temaet. Det er jo ikke jeg!
Jeg er imidlertid en adoptert adoptivmor med enormt stor interesse for temaet - og en del erfaring. Så får vi håpe at jeg kan bidra med noe konstruktivt og matnyttig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Krysser fingre for deg, lykke til!
I min familie er det ikke arvelig, så jeg har lært enormt av bloggen din.
Når jeg så du skulle være på møtet i kveld, hadde jeg veldig lyst til å delta. Men dessverre passer det ikke med andre ting som står på tapeten, så jeg må stå over. Men jeg er der i tankene - og forventer et lite referat i morgen. ;-)
Break a leg, Hannisen! Gleder meg til å høre hvordan det gikk.
Skulle gjerne vært der, men det gidder jeg ikke.
Haha, bare tulla - jeg kan ikke :)
Berit: Så hyggelig at du synes du har lært noe her inne! Det er stas.
Sesselja: Det er vel ikke utenkelig at vi får muligheten til å treffes ved en eller annen anledning senere. Dessuten kommer det nok flere kapitler av tilknytningsskolen. :)
Rikke: Hæhæ, det er greit. For du har nok hørt absolutt alt jeg sa i kveld sånn cirka åtte hundre ganger allerede. Du er jo lærd tulletantespesialist.
Kjempeflott! Det du sier gjelder jo ikke bare adopterte.
Jeg fant fornyet selvtillit i det at jeg ikke likte å "gi ut" vesla mi da hun var nyfødt, og våget å si nei da folk ville sende henne på rundgang rundt i rommet.
Tilknytning gjelder jo alle, voksne som barn, adopterte som ikkeadopterte.
Det å sette av tid til å være der for hverandre på denne intense måten er viktigere for adoptivbarn og foreldre, men er jo noe vi alle kan lære av.
Trine s: Du har selvfølgelig helt rett i at dette med tilknytning gjelder alle, uansett opphav og livssituasjon. Man finner tilknytningsproblematikk også blant barn som er vokst opp med bioforeldrene sine, og det er kanskje enda vanskeligere å forstå og oppdage.
Legg inn en kommentar