Frihet, likhet og søsterskap. Sånn cirka.

Jeg er så glad for at vi lever i en kultur hvor kvinner ikke presses inn i roller som virker undertrykkende.
Det er forbilledlig og bevaringsverdig.
Tenk om vi hadde følt at vi måtte kle oss og te oss på en bestemt måte for å bli akseptert. For et mareritt det hadde vært.
I andre kulturer enn den vestlige er det nok av eksempler på klesskikker og andre krav til kvinner som gjør dem mer ufri. Ikke alltid direkte, noen ganger er det indirekte press og forventninger om en viss atferd og en viss kleskode som gjelder.
Men sånn her det heldigvis ikke her.
Våre kvinner, de frie og vestlige kvinnene, tar frie og vestlige valg og bedømmes ikke utfra hvilke klesplagg de ifører seg eller hvorvidt de viser avholdenhet overfor enkelte laster.
Takk og pris at døtrene våre vokser opp i denne kulturen, så de ser at de kan bli akkurat hva de vil.

Og når kvinnedagen kommer, kan vi rolig slå oss på struttebrystene og konsentrere oss om å frelse andre kulturers kvinner. Vi er jo ferdige.
Look to Norway!
Our work here is done.