Et hav av tid

Dette bildet er slett ikke fra en sommer på seksti- eller søttitallet.
Det er fra en av morgenstundene mine tidligere denne uka, jeg aner ikke hvilken dag, men jeg våknet av meg selv, samtidig med Lillesøster, og tuslet ut på verandaen med frokostmat og den gamle Tandberg-reiseradioen fra 1969 for å høre på - ja nettopp - Reiseradioen.

En uke på hytta tar det for virkelig å finne rytmen. Eller, rytme høres altfor raskt ut, og her er det ingenting som går hurtig (borsett fra enkelte partier med kortspill). Det er vel mer snakk om en slags sakte flyt, med senkede skuldre og følelsen av at tid ikke er et tema i det hele tatt. Den bare er der, og vi gjør som vi vil, uavhengig av den. Spiser når vi er sultne, sover når vi er trøtte og ser sjelden på klokka - knapt på kalenderen. Hvilken dag er det i dag? Uhm, da må jeg tenke etter.

I går var de store hendelsene at to bittesmå måkeunger spaserte klønete over plenen her, noe som selvsagt gjorde de voksne måkene alldeles rekordsinte og angrepsvillige overfor oss menneskene. Nede på stranda svømte et svanepar med to unger rundt, på nært hold, og svanefar beit naboen i låret. Hadde vi hatt avis her ute, ville det garantert vært førstesideoppslaget.
Og på kultursidene: Lillesøster (4) lærte seg å bruke jojo, og Storebror prøver å lære seg Come together av The Beatles utenat, for det er den tøffeste sangen han vet om for øyeblikket. Det blir litt disputt ved CD-spilleren, for Lillesøster fant en gammel Frem fra glemselen-CD og har insistert på å høre Barnetro på repeat. Jeg holder en knapp på Storebrors valg, selv om Lillesøster er bedårende når hun danser lyrisk til den lett jamrende vokalen i Barnetro.
Dødsannonser ville det også vært behov for i avisa: Ungene fant ytterligere en måkeunge på plenen, men den hadde ikke klart seg. De pakket den pent inn og bar den ned i søplekassene i Sundet, gråt en skvett og gikk videre i livet.

I dag reiste mamma hjem etter noen dagers besøk. Hun ville hjem til pappa, som er dårlig til beins og ikke klarer å komme seg ut hit lenger. Det er ikke akkurat livsløpsstandard her ute, så man må nyte mens man kan - og deretter la neste generasjon gjøre det samme.
Jeg og ungene kjørte henne inn med båten og fikk samtidig handlet litt og hentet vann. Båtturen var storveis, for det blåste litt, sånn at det ble store, morsomme bølger å hoppe på. Det er nesten som karuseller, det - bare bedre. Rompa til Lillesøster lettet fra setet flere ganger.
Da jeg bar den tunge børen med drikkevann, brus, juice, øl, Farris, matvarer og all slags gode saker opp fra båten til hytta, kjente jeg virkelig at den nyfrelste sykkelvirksomheten min har gitt resultater, jeg er så mye sterkere enn i fjor. For en lykke å oppdage muskler.

Så hva har jeg ellers gjort i alle timene i dag? Jeg har vasket hår og hud og klær i regnvann fra vaskevanntønna, og det tar sin tid. Vannet skal hentes og varmes. Klærne skal ligge i bløt en stund og så skal nytt vann hentes for å skylle. Det var godt tørkevær, med skyfri himmel og litt vind, så nå vifter flere plagg dovent i kveldssola.


Selv sitter jeg i skyggen med PC på fanget, for jeg har fått nok sol for i dag. Og mens ungene lekte med nabobarna, fikk jeg lest gjennom alle lørdagsavisene. Det skjer visst et og annet i verden fremdeles. Men nå skal vi spise.