Legoland

Vi drar som hovedregel ikke på utpregede temaland-greier, stort sett er vi sånne kjedelige søttitallsforeldre av typen: Vi reiser på hytta og ferdig med det, her har du en pinne å spikke på, så kan Sabeltann og alle hans kumpaner seile sin egen sjø, vi finner opp våre egne hjemmelagde pirater på hytta, sådetså.
På søndag vendte vi imidlertid nesen mot Legoland, for en barnevennlig (og ja, jeg innrømmer det, en hannevennlig) ferie. Jeg har en enorm soft spot for Legoland og synes det er helt uforholdsmessig stas der. Jada, det er plast og kommers og alt sånt, men det er Lego, for pokker! En av mine barndomsfavoritter. Sånn sett er Legoland det forgjettede land, og heldigvis er ungene enige med meg.


Vi slo til med rom på selveste Hotel Legoland, hvor alt er legorelatert og det er egen inngang til parken. Massevis av små og store legofigurer overalt, ungene var i himmelen.


I lobbyen sto denne digre dragekompisen og ventet, sammen med en hel lekebuss full av moro og massevis av smålego som ungene kunne leke fritt med.


Alle hotellgangene hadde navn og symboler. Vi bodde i Pirate Street (yar!). Rommene hadde også egne symboler, slik at barna lett kunne finne fram på egen hånd. Det er veldig lett å huske at døra vår er den med skattekista på, for eksempel.


I restaurantens barnebuffet var det sågar legoformede potetkroketter. Aiaiaiai! Ifølge innholdsfortegnelsen var det potetmos (poteter, melk og en anelse egg), formet og stekt.

Så var det tid for å gjøre selve parken. Heldigvis hadde vi to dager på oss, så vi slapp å stresse rundt. Og været var vi veldig heldige med, det var som å komme til Syden (dette forunderlige land som alle kjenner).


Lillesøster slet litt med å akseptere alders- og høydegrensene på enkelte av attraksjonene, men heldigvis var det nok av ting å gjøre for en drøy meter lang fireåring, også. Monorailen her var så stas at vi måtte ta den hele tre ganger, mens Storebror og pappa ventet på at Storebror skulle få ta sertifikat.


Vi har nemlig vært her en gang før, da Storebror var 5 år gammel, og da var han til sin store ergrelse for ung for lappen. Denne gangen gikk det imidlertid i boks. Vi bevitnet oppkjøringen og kan bekrefte at den unge mannen kjørte forsvarlig. Fylle bensin kunne han også. Og nå har han papirene som bekrefter det.


Som nevnt var det sydenvarme i Danmark, og da er det godt at det er mange muligheter for vannlek, slik at heite hoder får kjølt seg ned. Ikke bare med de morsomme sprutedingsene på bildet her.
Pirate Water Falls er et vannlekeland med store sjørøverskip, vannkanoner og mange muligheter til ellevill vannlek. Et av skipene har for eksempel ei tønne i masta som rommer hele 1000 liter vann, og når den med jevne mellomrom blir full, tømmes den over de som til enhver tid befinner seg under den. Det gjorde vi ofte.
Iiiihhh!


Lillesøster gikk karusellbananas. Her jubler hun i froskehoppet, som ingen over 150 cm fikk ta.


I Atlantis kunne vi se haier, fargerike fisker og korallrev. Og ungene kunne stikke hodet inn i akvariene, takket være noen finurlige glassrør.


Miniland er en klassiker og alltid stas. Jeg husker det kjempegodt fra da jeg besøkte Legoland som åtteåring. Storebror var fascinert av oljetankerne, plattformene og brokonstruksjonene. Lillesøster var muggen fordi hun ikke fikk lov til å spasere inn og leke med all den morsomme legoen. Amalienborg slott, for eksempel, ber jo formelig om å bli lekt med!

Etter dag nummer to i Legoland sovnet jeg først i hele familien, i nitida. Jeg har et vagt minne av å ligge i senga sammen med Lillesøster mens hun synger nattasang for meg og pjusker meg i håret. Kun kort tid etter kom Mannen og Storebror og la seg. Så sloknet vi alle fire, og sov i samfulle tolv timer.
Det tar på å være barn, altså.