Et hytteliv

Nå sitter jeg på den ytterste (halv)nøgne (halv)ø sammen med ungene og nyter ferielivet. Mannen er igjen i hverdagslivet en stund til, men vi andre har kastet klokka og vifter bedagelig med tærne i fjæra. Her leves livet langsomt og intenst, og slik har det vært så lenge jeg kan huske.

Mine forlengst avdøde oldeforeldre og besteforeldre har også viftet med tærne her ute. Skjønt, for dem var det nok langt mer jobbing og mindre tåvifting.
Riktignok mangler vi fremdeles både bilvei og innlagt vann, så standarden er forholdsvis nøktern nå også (i hvert fall sammenliknet med hyttepalassene man kan lese om i tabloidene, og takk og pris for det). Men vi unner oss både det ene og det andre på måter generasjonene før oss ikke kunne. Så kan vi sitte og høste godene av deres strev. Da er det fint å ta vare på ikke bare stedet her, men også noen minner om de som var her før oss.


Pappa, farmor og farfar i 1946. Pappa er sju år gammel.
For noen år siden lagde jeg et eget hyttehistoriealbum. Her har jeg samlet bilder helt fra 1946, da hyttehistorien her ute begynner. Albumet vokser selvsagt for hvert år, og alle besøkende her blir tvunget til å se i det. De eldste bildene er ikke mange (man sløste ikke med bildene den gang, og noen har også blitt borte i årenes løp), men det er desto mer spennende å kikke på dem.
Jeg vet akkurat hvor dette bildet er tatt, for eksempel. Svabergene forandrer seg lite.



Slik så det ut i 1949. To grandonkler slapper av i solveggen.
Den første delen av hytta ble påbegynt i 1946. Da besto den av ett lite rom, og et utendørs kjøkken. Senere ble den påbygd, ett rom av gangen. Materialer var mangelvare i utgangspunktet, og alt måtte bæres ut på smale skogsstier og over ujevne svaberg.

Hytta ble bygd av pappas tante og onkel. De var barnløse, og pappa tilbragte somrene her ute hos dem. Flere andre av mine grandonkler og -tanter bygde også hytter i nærheten, og senere bygde farmor og farfar hytte noen hundre meter bortenfor.
Ser du den lange benken som står langs den bakerste veggen? Den har vi fremdeles - jeg pusset den ned i fjor høst og skal male den nå. Håndverk som holder, der altså!



1949: Kaffepause for hele storfamilien.
Her har pappa blitt 10 år gammel, og sitter omkranset av besteforeldre, tanter og onkler. Raff topplue og sirlige snipper på den unge mannen, altså. Og skjorter og bluser på de voksne.
Ikke helt som den hullete joggebuksa jeg ifører meg her ute. Det har gått nedover med hyttemoten.



Badeglede i Sundet, ca 1950
Pappas mormor sitter og passer på mens en av pappas kusiner bader. Den lille kusina med hårsløyfa er i dag mormor til tenåringsjenter (som er firmenninger til mine barn), og de holder hytte rett borti stien her.



Hytteunderholdning fra 1958
I kommodeskuffene lå det massevis av skatter, blant annet flere små spørrebøker fra femtitallet. Denne har jeg limt inn i albumet. Vi har også et gammelt syskrin fylt med fine knapper, synåler sirlig pakket inn i tynt gråpapir, trykk-knapper som kostet 1 krone og 25 øre, og en rosemalt stoppesopp. Blant annet.


1964: Klestørk og kaffeselskap
Sekstitallet er kommet, og farmor og farfar har også bygd hytte her ute. Dette er i hyttehagen deres. Farfar drev butikk på Mysen, og hadde selvfølgelig åpent på lørdager. Så snart butikken stengte, dro de den halvannen times lange bilturen til Strømtangen.
De hadde ikke båt, og måtte gå i en drøy halvtime med alt som skulle bæres med. De kom fram til hytta lørdagskvelden, og reiste tilbake om ettermiddagen søndag. Et snaut døgn med materialbæring, snekring, vasking, vannhenting, hagestell - og noen kaffepauser.

Farmor er damen i mønstrete kjole med ryggen til, og pappa er den kjekke, unge mannen helt ytterst til høyre i bildet (bare halvparten av ham vises), med farfar ved siden av seg. Rundt bordet sitter også onkelen min, en oldemor og to oldefedre.
En av oldefedrene mine døde faktisk her ute, på hytta vår. Da jeg var liten syntes jeg det var skummelt, nå synes jeg det er fint.

Oi, nå har jeg brukt massevis av ord, bilder og plass, og jeg har ikke kommet lenger enn til 1964. Dette lukter føljetong lang vei.
På tide å logge av for i kveld og gå løs på en runde Yatzy med Storebror. Noen tradisjoner skal man holde.

Et hytteliv - del 2