torsdag 19. august 2010

Kunsten å være norsk i Norge

Dagens innlegg er skrevet av Kristina, som i tillegg til å være en av leserne mine, også er en venninne av en venninne. Det var sånn jeg fikk snusen i denne historien. Kristina ble mildt sagt overrasket da hun oppdaget at barna hennes ifølge VG var en del av disse ikke-norske ungene som kan by på utfordringer i osloskolene, så hun undersøkte avisas tallmateriale og definisjoner. Dette vil du lese, så jeg gir ordet til Kristina:

Hvis noen hadde spurt meg for noen år tilbake om barna mine skulle bli norske, hadde jeg kanskje lurt på om det hadde rabla for ham eller henne. Jeg er jo født og oppvokst her på berget, med ski på beina og topplue øverst. Norsk pass har jeg også. Hvorfor skulle jeg ikke få norske barn?

Men det viser seg at ungene mine ikke er etnisk norske. Pussig. Hvordan skjedde det egentlig? Jo, det viser seg, skal man tro norske medier, at for å få innpass i den eksklusive klubben for de etnisk norske, må man ha TO norske foreldre. Det røyk det medlemskapet.

For mine poder har en pappa fra det store, skremmende utlandet. Tenk det. Og da teller man plutselig med i den store samlepotten – de ”ikke etnisk norske”. Det er helt sant.
Tidligere i sommer trykket VG denne saken som del av sin serie ”Det nye Norge": Nesten ingen etnisk norske i 1.klasse.

Dette er skremmende lesning for mange, og spesielt for dem med skolebarn i hovedstaden. Her lukter det dårlig integrering og elendige norskkunnskaper lang vei. For antallet ikke etnisk norske barn er jo skyhøyt mange steder. Men hvem er egentlig disse ikke etnisk norske elevene? Det sier jo saken fint lite om.

Så jeg sendte mail til journalisten og ba henne forklare. Hun svarte:
”Jeg har definert ikke etnisk norske som barn født i et annet land enn Norge, eller barn av foreldre født i et annet land enn Norge”.
Hmmm, tenkte jeg. Og sendte et nytt spørsmål; Holder det at én av foreldre er ikke-norsk, for at barna havner utenfor ”det gode selskap” av de etnisk norske?
Svaret var ”ja”. Ser man det.

Per definisjon har jeg altså ikke etnisk norske barn. Jeg kjente at det nappet litt i irritasjonsnerven oppi tinningen. For sist jeg sjekket snakket ungene mine ganske så godt norsk, om jeg må få si det selv, og forholdsvis godt integrerte i det norske samfunnet synes jeg nok også de er (selv om jeg kanskje kan påstås å være inhabil i saken).

Naboenes barn, med norsk/danske og norsk/engelske foreldre (alle barna født og oppvokste her til lands), framstår heller ikke for meg som en spesiell utfordring i skolesammenheng. Men i VGs røde tallmateriale bidrar alle disse barna til den høye prosentandelen og plasseres implisitt i en slags ”problembås”. Minner også om VGs artikkel i vinter: Norskspråklige elever kan bli i mindretall, der de viser fordelingen av de minoritetsspråklige barna i Osloskolene, nok en gang uten å definere hvem som regnes for å tilhøre gruppen.

Jeg påpekte for journalisten at hun kanskje burde ha gjort tallmaterialet sitt noe klarere, og at en definisjon av begrepene nok ville gjort saken mer nyansert, dog kanskje ikke solgt like mange aviser. Jeg fikk følgende svar:
Jeg har vært usikker på hvordan jeg skal formulere meg i denne saken, for å unngå å støte noen. Vi diskuterte dette på morgenmøtet vårt nå, og ble enige om at ikke etnisk norske og etnisk norske er i alle fall mye bedre enn "svarte" og "hvite".

Heisann, det var ikke småtterier heller! Greit at det norske språket kanskje ikke er like ordrikt som andre, men klarer virkelig ikke redaksjonen i en av Norges største aviser å komme opp med flere alternative måter å uttrykke seg på enn dette???
Og hva er det egentlig man forsøker å oppnå med en slik artikkel?
Bidrar den egentlig med noe som helst, annet enn å nøre oppunder fremmedfrykt og fordommer? Lærer vi noe som helst av dette? Er kilder og tall som presenteres pålitelige?

Jeg sendte en ny mail, denne gangen til SSB, for å høre hvordan de definerer ”ikke etnisk norsk”. Men det gjør de visst ikke, viste deg seg. De svarte nemlig at:
”SSB inndeler ikke sin statistikk i etnisitet, men etter landbakgrunn og statsborgerskap”. Vips var plutselig barna mine norske igjen! Og det helt uten språkkurs og innføringskurs i norsk kultur.

Hva må egentlig til for å kunne kalles norsk? Må man ha 2 norske foreldre, 4 norske besteforeldre, 8 norske olderforeldre og 16 norske tipp-oldeforeldre?
Misforstå meg rett. Det viktigste for meg er ikke at barna mine på død og liv skal regnes som etnisk norske.

Det jeg ønsker meg er presis journalistikk, som bidrar til å opplyse og belyse, ikke skape frykt og fordommer. I vår bydel finner man familier som vår i annethvert hus. En forelder fra Norge, den andre ikke. Etnisk norsk eller ikke, spiller ingen rolle egentlig. Men ikke fremstill det som om disse barna er fremmedspråklige og fremmedkulturelle. Barna er flerspråklige og flerkulturelle, det er en forskjell. De er ikke et problem for norsk skole, de er en ressurs.

Om en uke starter eldstejenta i 1. klasse på en skole som, ifølge VG, har 77 prosent minoritetselever. Om vår håpefulle er en av dem – ja det kan jeg jo bare lure på (selv om jeg nok vet svaret).

-----------------------------------------------------

Og så tar Hanne ordet igjen: Takk for innlegget, Kristina!
Det er ingen tvil om at disse begrepene sauses sammen på de mest forvirrende vis, og jeg lurer også på hvilket formål det tjener å behandle det så lemfeldig.
At det er flere medier som sliter med både tall- og begrepsbruk, kan man for eksempel lese i disse bloggpostene borte hos Eirik Newth:

Aftepostens bevisstløse språkbruk
NRKs bevisstløse bruk av rasebegrepet

28 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg glemmer ikke da min (nå avdøde) bestefar oppfordret meg til å reise på et kulturarrangement han hadde sett oppslag om: "Det blir sikkert veldig flott, ungdommer fra Etnia skal danse!" Det tok en god stund før jeg skjønte at det på plakaten helt sikkert hadde stått "dans av etnisk ungdom".

Dette var på 90-tallet, underveis til 2010 har vi i det minste funnet ut at etnisitet ikke bare er noe "de andre" har. Men hva vi skal med etnisitet i en sånn sammenheng som i eksempelet, kan man jo virkelig lure på.

Rikke sa...

Slutter ikke å bli forbannet av denne historien (som bindeledd-venninnen mellom Hanne og Kristina har jeg hørt dette før). Det er faen ikke til å tro. Har begynt spredning på nett nå. Håper dette kommer til å svi for VG, merker jeg.

Bra jobba, jenter :)

Hanne sa...

Anonym: Haha, vi er alle etnere.
Men ja, det spørsmålet man bør stille seg er selvsagt: Hva er hensikten med akkurat denne oppdelingen?

Rikke: Det er mildt sagt fascinerende greier, og jeg er veldig glad for at Kristina skrev og at jeg fikk lov til å publisere. Har du lest linkene til Newth også?

Rikke sa...

Ja, utmerket stuff fra @astronewth (som vanlig). Er spesielt begeistret for det han skriver om bruk av ordet rase når det er snakk om mennesker. Jeg får alltid dyre-vibber når jeg hører det :S

Hanne sa...

Når vi først er inne på rase-delen av begrepsbruken, kan det være betimelig å trekke fram denne fiffige saken igjen:Race and Human Variation. Det er en nettside som virkelig er verdt et besøk.

Kristina sa...

Jeg takker ydmykt for tilliten og for å ha fått lov til å bidra på denne glimrende bloggen :) Jeg håper også at dette kan svi litt for VG, eller at det i det minste kan føre til at man velger sine ord med litt mer omhu i fremtiden. (Evig optimist, ja :P)

Hanne sa...

Kristina: Det er virkelig jeg som skal takke, for at du tok tak i dette - og for at jeg fikk bruke det. Det er lov å håpe på at litt blest om såntnoe kan føre noe med seg (vi er visst flere optimister, gitt).

Anonym sa...

Først nå forstår jeg at jeg også hører inn under gruppen "ikke-etnisk norske". Men jeg har jo alltid vært usedvanlig blek og utgjorde vel heller ikke alene noen majoritet.

Ellinor sa...

Dette er jo skremmende lesning. Mitt barn kommer da også til å være ikke etnisk norsk, men alikavel norsk som bare det. Men bli brukt som ett tall for å skremme andre

Hanne sa...

Jo mer jeg tenker på dette, jo verre blir det, altså. Jeg finner stadig nye ankepunkter i VGs saker og argumentasjon, og akkurat nå er dette kjepphesten:

At kategoriene åpenbart har vært gjenstand for diskusjon på VGs morgenmøte, og at de bestemte seg for at betegnelsene "etnisk norsk" og "ikke etnisk norsk" tross alt var bedre enn svarte og hvite.
Betyr det at de faktisk vurderte å ha saker som: "Hvite elever kan bli i mindretall" og "Nesten bare svarte i 1.klasse?".

Hvorfor inn i gamperæva skulle det i så fall by på et problem? At læreren ikke ser elevene fordi de er så mørke, eller?

Ja, elever uten norskkunnskaper kan være en utfordring. Store kulturkløfter kan være en utfordring.

Men hudfarge og/eller etnisitet alene er da vel for pokker hoppe og danse meg ikke noe problem i seg selv, med mindre man ser på lyst hår og brunost som en læreforutsetning i den norske skolen.

Det har ikke jeg lært noe om i ped.studiet, i hvert fall. Hrmpf.

Olemak sa...

Flott blogg. Faren min ble forøvrig født i USA, av foreldre som begge var født i Norge, men altså hadde flyttet ut. Faren min emigrerte til Norge i en alder av 6 måneder, men han var altså amerikansk statsborger da han kom til landet, og blir vel dermed aldri "etnisk norsk", slik VG ser ut til av definere det. Det betyr jo at jeg heller ikke er etnisk norsk, da, etter VG's regnemåte.

Ikke at det egentlig gjør meg noe, forresten. Veit ikke om jeg har så lyst til å være "norsk", jeg, hvis det skal være på den måten.

mortentolk sa...

Mye problematisk i norskhetstankegangen - jeg synes det er særlig betenkelig at det å ikke være erkenorsk blir omtalt som om det var noe mindreverdig ... Mens all erfaring tilsier at det er omvendt - friskt blod tilfører ny verdi.
Heldigvis er det en viss tendens til at dette begynner å synke inn i deler av samfunnet.
Men at VG skulle legge seg på den linja ... det får være måte på optimisme!

Anonym sa...

Til Kristina:
Jeg legger merke til at det er spørsmål om etnisk norsk.
Du er vel ikke overrasket over at barna ble mulatter hvis du fikk dem med en neger?
Og vi har altså ikke mulatter i norge. Eskimoer, aboriginere og andre genetiske linjer blir heller ikke etnisk norske av å flytte hit eller bli født her, like lite som jeg blir indianer av å flytte til Canada.
At de får eller kan få norsk statsborgerskap er en formalitet i vår statsforfatning. Hvilken nasjonalitet som står stemplet i passet sier selvsagt ingenting om vedkommendes etnisitet.

Sesselja sa...

Jeg leste innlegget i går og tenkte at da vil ikke mitt kommende barn være norsk, siden pappaen er engelsk. Men jeg er tydeligvis litt treig i oppfattelsen, for det gikk først opp for meg nå i dag at heller ikke jeg regnes som etnisk norsk, siden min biologiske far er islandsk. I følge VG burde jeg kanskje hatt minoritetsstatus da jeg gikk på skole?

Kristina sa...

Hmmm, jeg kan ikke huske at jeg har skrevet noe om mine barns hudfarge i innlegget? Til opplysning er de bleikere enn den helnorske mora og yngste har blå øyne. Er faren "neger"? (ikke _mitt_ ordvalg) Nope. Veldig langt derfra. Men ikke norsk likevel.

Hanne sa...

Olemak: Du er nok ikke helt norsk, du heller, nei. Man blir litt trassig av det, ja - skal det være på den måten, kan dere holde på å leke uten meg, lissom. ;)

Morten: Det er nettopp de underliggende tendensene i denne VG-serien som er så lumre: At vi skal måtte rope alarm og være engstelige over denne utviklingen, for gud forby at vi skulle få tilført noe nytt blod her i gården. Jeg tipper for eksempel at Lillesøster kommer til å være en kjempetrussel for skole og læringsmiljø her neste år. Ikke bare er hun ikke norsk nok for VG, hun er jo endog (gisp!)...mørkere enn den gjennomsnittlige VG-målgruppa. Det kan det vel ikke komme noe godt ut av?
At hun allerede kan både skrive og lese, samt telle på 3 språk, har ikke noe å si for statistikken.

Hanne sa...

Anonym (du verden, så overraskende at sånne som deg kommenterer anonymt! Det var et forfriskende grep):

Men ellers er det både bedårende og spenstig at også dere som må stave dere gjennom et gjennomsnittlig VG prøver dere på nettdebatter.

Så får vi heller se gjennom fingrene med at du trekker noen fullstendig forhastede og feilaktige slutninger, samt bruker begreper som størsteparten av den vestlige verden for lengst har forkastet.

Du skal ha for forsøket!

P.S. Har du full kontroll på egen stamtavle?

Hanne sa...

Sesselja: Du burde nok hatt det, ja. Og hvis du tenker godt etter, kan det vel endog hende at minoritetsstatusen din skapte ett og annet problem i skoletiden? ;)

Kristina: Tror ikke du skal la deg affisere for mye av hva den tapre anonyme skriver her. Han skyter i blinde, som vanlig.

Andrea sa...

Jeg har alltid tatt det som et kompliment når folk spør meg; er du egentlig norsk, du ser ut som du kunne vært ........... Vanligvis fra et eller annet land sør for Tyskland, (altså ikke eskimo, men det vil muligens endre seg når jeg tropper opp med selskinnstøfler, hehehe).

Angående din lett arrogante kommentar til anonym eskimo-skeptiker, Hanne; Du var kanskje enda ikke født når VG kjørte reklamekampanje om at avisa er lettlest nok til at bikkja di kan lese den?! (Men hvor kom det der med "resten av den vestlige verden" fra, forresten?! Du insinuerer vel ikke at japanere løper rundt og snakker om mulatter og eksimoer...

Hanne sa...

Andrea: Da jeg bodde i Frankrike, ble jeg ofte spurt om jeg var fra (tidligere) Jugoslavia. Eller Nederland, alt etter som. Ingen trodde at jeg var norsk, i hvert fall.

Men nei, jeg kan ikke huske den der kampanjen med at bikkjer kan lese VG. Det forklarer imidlertid en hel del. Huff, nå ble jeg visst litt sarkastisk igjen. Og med hensyn til "den vestlige verden" var jeg visst litt sleivete. Hvor skal dette ende?

Men hvorom alt er, så ser jeg fram til selskinnstøfler!

Trine s sa...

Hvordan skulle journalisten ellers ordlagt seg?

Ja, jeg er enig i at det er veldig dumt formulert, men selve poenget er jo noe å si ifra om.

Det er ikke bra for intergrering hverken mot "norgetilvenning" eller for norges "verdenstilvenning" at det enkelte steder er så ekstremt fravær av det "norske" et så viktig sted som skolen jo er i mange år.

Har ikke skolene her et ansvar for å blande klasser bedre der det går, og staten et ansvar for å friste folk til å bosette seg mer blandet? I mangel på bedre formulering får det bare bli like klossete som i avisene.

Jeg har ikke 2 foreldre født i Norge, eller engang 2 foreldre med norsk statsborgerskap, men er nå likevel erkenorsk. Min skolevenninne som var født i Norge og vokst opp her kalte seg ikke "helt norsk" på det viset, og med to pakistanske foreldre og så godt som hele omgangskretsen kun i familien (som jo var stor med alle inngifta familier medregnet) fikk hun heller ikke bidratt til å integrere "oss nordmenn" med kulturer utenifra.

Jeg syns det er alarmerende at det går ann å vokse opp i Norge uten engang å møte norsk kultur i særlig grad på skolen. Hvordan kan dette løses? Jeg syns temaet er for viktig til å henge meg opp i formuleringene. Ja, man må si ifra når det blir alt for klosset formulert, men det er dumt å glemme det egentlige poenget.

Hvordan kan vi sørge for at kulturer får blandes og bli kjent mens de enda er små og så jordnære at voksne fordommer ikke er gyldige?

Hanne sa...

Trine s: Dersom VGs artikkel hadde bidratt til å belyse og nyansere utfordringene rundt stadig mer "segregerte" skoler og boligmiljøer, og stimulert til en saklig debatt omkring dette, ville jeg nok vært mer enn villig til å se gjennom fingrene med enkelte klønete formuleringer.

Men når de skaper sine egne definisjoner og tallmaterialer, stikk i strid med SSBs kategorier og på en måte som bare graver skyttergravene enda dypere og øker fremmedfrykt blant folk, gidder jeg ikke være overbærende et eneste sekund.

Takket være spekulative og forenklede saker som VG begår her, sitter det tusenvis av lesere rundt i det ganske land og får bensin til den ulmende mistanken sin om at "nå har innvandringa gått for langt" og "snart finnes det ikke norske folk igjen i Norge" og liknende argumenter.

At man ikke engang møter norsk kultur i skolen, er i beste fall en grov overdrivelse.

Særlig når tallmaterialet blir manipulert slik at de barna som bidrar til dette såkalt alarmerende fraværer av norsk kultur består av, for eksempel,
barna til Kristina (som tilfeldigvis har en far som ikke er født her til lands),
barnet mitt (som kom hit da hun var halvannet år)
og naboene mine (som riktignok er kommet hit fra et annet land, men som er langt over gjennomsnittet opptatt av norsk kultur, mye mer enn vi er).

Når man pakker begrepet ikke etnisk norsk i en diger sekk og presenterer den for offentligheten som det gjøres her, bidrar det altså ikke til en dritt, annet enn til å skremme noen og gjøre andre forbanna. Og selge aviser til målgruppa, da. Ikke minst.

Olemak sa...

Problemet er, føler jeg, at VG ikke kan bruke de ordene de egentlig har lyst til å bruke. Det dreier seg om vonde, fryktsomme og ubehagelige ord.

For dersom de hadde brukt disse ordene, ville det blitt overtydelig at artikkelen er en slobøtte full av rasistisk propaganda. Derfor holder de seg til kalkulerte faktafeil, ullenhet og statistisk løgn.

Det VG forsøker å få til her, og forsåvidt lykkes med, på sitt labre nivå, er å forsterke en holdning om at bestemte folkegrupper er dårlige foreldre som avler dårlige unger med dårlige gener, forferdelig adverd og forkastelige verdier.

Det er lett å spre frykt om slikt; enda lettere om man kan putte en hudfarge, en nasjonalitet eller en "etnisitet" på denne dårligheten. Det er dette som er rasisme.

Det VG vel forsøker å si, er at blant annet "etniske mennesker" - i alle fall bestemte etnisiteter - er dårlige mennesker, og at de aldri vil bli gode, aldri, uansett hvor mange generasjoner de bor i Norge, som er det gode landet og hjem til alt som er godt. Disse menneskene vil aldri bli "norske", som er et synonym for "som oss", som igjen er et synonym for "skikkelige folk". Ikke-norskhet er en smitte som både går i arv og infiserer hele nabolag. Disse stakkers "etnisk norske" ungene i skolen, som er i mindretall, de blir infisert med all denne fremmedkulturen, og da blir de også dårlige mennesker et cetera. Snart finnes det ingen gode nordmenn igjen.

Det synes å være poenget, i alle fall. Kanskje journalistene og desken i VG ikke egentlig mener dette, men kan påberope seg et forsvar som består av inkompetanse, feighet og "jammen alle de andre gjør det". Men det gjør faktisk ikke saken så mye bedre.

Jeg synes dette tankesettet er forkastelig. Tåkeprat om etnisistet er en forkludring av debatten, og VG burde meldes til PFU for dette rasistiske og frykt-avlende våset. VG burde lytte til sitt råtne (men kynisk obsvervante) hjerte og fortvilet innse at denne typen saker er slikt som gjør ordet "journalist" til et langt værre skjellord enn "etnisk". Skamme seg!

Hanne sa...

Best rant ever, Olemak! :D

Anonym sa...

Ny sak om den "klassedelte" osloskolen på dagsavisen.no i dag.

ohlalacestlavie sa...

Jeg har snart ikke ord... Uansett, veldig interessant lesning som igjen bekrefter min mistanke om at det er om å gjøre å male et så negativt bilde som mulig. Takk for at du tipset meg om denne!

Anonym sa...

Lurer på hvor jeg havner.. jeg har to norske foreldre, men er adoptert. Slik jeg har forstått SSB tidligere, er jeg ikke norsk, fordi jeg er født av foreldre utenfor Norge, selv om jeg i mine øyne bare har et sett med foreldre... Juridisk er jeg norsk, men i statistikken er jeg utlending???

Hanne sa...

Anonym: Det kommer jo an på hva man legger til grunn - men i noen tilfeller havner du i innvandrerstatistikken, ja, i likhet med min datter. Men SSB opererer med egne underkategorier for adopterte, og kan dermed lett skille dem ut fra andre innvandrergrupper, så vidt jeg vet. Hva vg og andre driver med, er en helt annen sak. Og mye mer tvilsom.