Denne uka har jeg en skikkelig godbit til dere, folkens: Bob Dylans sangtekst med Eddie Vedders framføring – what's not to like, som det heter på godt norsk.
Jeg er glad i Dylans versjon også, særlig etter at min eminente svigermor spilte den for meg en sen kveld og sa at hun tenker at den er til Storebror, en slags ønskesang om hvordan hun vil livet hans skal fortone seg. Men Eddie Vedder er, ja...Eddie Vedder. Jeg så ham på Kalvøya i 1993, året etter at han egentlig skulle vært der. Var det ikke noe med et uhell i Roskilde, tro? Uansett, det var verdt å vente på.
May God bless and keep you always
May your wishes all come true
May you always do for others
And let others do for you
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung
May you stay forever young
May you stay forever young.
May you grow up to be righteous
May you grow up to be true
May you always know the truth
And see the lights surrounding you
May you always be courageous
Stand upright and be strong
May you stay forever young
May you stay forever young.
May your hands always be busy
May your feet always be swift
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift
May your heart always be joyful
And may your song always be sung
May you stay forever young
May you stay forever young.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Kjære vene, den var jo så fin at det nesten verker i hjertet!!
Forresten, gitar og munnspill på en gang anser jeg som multitasking på det sterkeste ; )
Nydelig tirsdagslyd!
Ja, ikke sant? Fine Bob og fine Eddie. :)
Denne var så fin! Og det ga meg lyst til å dele noe av det fineste jeg vet, nemlig Boudewijn de Groot (han har forresten også sunget en del Dylan) – men så slo det meg at dette er teksttunge greier som kanskje ikke gjør seg så godt når man ikke skjønner språket. Men tja, kanskje er det fint likevel å høre for eksempel en sang hvor en 22-åring tar avskjed med den sorgløse ungdomstida: http://www.youtube.com/watch?v=mdhQ3oZ2-YQ
Jeg leste dagens overskrift og fikk litt akutte brekningsfornemmelser, men så ble jeg letta da jeg leste videre. Trodde nemlig et forkvakla lite øyeblikk at du hadde virra deg inn i en hyllest Alphaville, eller hva nå det 80-tallsbandet het. Huff :(
Men jeg liker Dylan, altså! Takk for godlyd! :)
Merel:
Takk for link - og ikke minst: Tusen, tusen takk for en vidunderlig pakke i posten i dag! Jeg tror det er en av de fineste overraskelsene jeg har fått. :)
Og jeg er naturligvis i gang med å pønske på et passende dikt. Vet ikke om jeg klarer å finne ett innen førstkommende fredag, men da blir det i så fall neste uke. Igjen: Takk!
Kjersti:
Hahaha, det skulle tatt seg ut! Riktignok kommer jeg til å legge inn noen guilty pleasures av og til, men Alphaville? Neppe.
'Uhellet' på Roskilde, der 9 ungdommer ble tråkket ihjel, var i 2000, ikke i 1992.
Anonym:
Du tror vel ikke jeg kaller den tragedien der for et uhell?
Nei, jeg sikter altså IKKE til det som skjedde i 2000.
I 1992 skulle Pearl Jam spilt på Kalvøya etter å ha vært på Roskilde, men de dukket ikke opp. Da gikk ryktene om at Eddie Vedder hadde skadet seg under et forsøk på stagediving eller noe lignende. Altså uhell.
Men ettersom det var før internett-tida, fikk vi ikke etterprøvd slike rykter på samme måten.
fantastisk nydelig! og jeg skulle også ha sett pearl jam på kalvøya 92, men fikk dessverre ikke med meg året etter:( og jeg støtter din forklaring på hvorfor de ikke kom!
merel: fin sang, selv om teksten var litt utilgjengelig:)
Oi, en av de fineste overraskelsene? Veldig hyggelig å høre, nå fikk den forsinkede starten på en ny arbeidsuke brått en lysere tone.
Legg inn en kommentar