Lang dag, rett fra jobb og til den såkalte fasteaksjonen, hvor alle årets konfirmanter skulle organiseres, registreres og utstyres med bøsser og godt mot for å samle inn penger for Kirkens Nødhjelp. Som vanlig tenker jeg i forkant at jeg er vant til tenåringer, for jeg underviser dem jo daglig. Og som vanlig blir jeg slått av hvor mye som skjer med disse kidsa mellom konfirmasjonsalder og videregående skole-alder. Herlighet, så mye de forandrer seg på de små årene. Det er jaggu ikke rart det kan være litt turbulent til tider.
Men utagerende armer og bein og svingende stemmevolum til tross, konfirmantene gjorde en hederlig innsats i kveld. De trampet tappert rundt i pøsregnet og fikk erfare både det ene og det andre. Mange hyggelige mennesker som ga både smil og store og små summer, heldigvis. Men også gardiner som rørte på seg uten at noen tok seg bryet med å åpne, dører som ble smelt igjen foran kalde nesetipper og sure huseiere som ville diskutere. De delte ivrig av opplevelsene da de kom tilbake med regndryppende bøsser og god samvittighet. DE hadde i hvert fall gjort en god gjerning i dag. Og opptil flere av dem takket for i dag før de dro hjem.
Da jeg snublet inn døra her hjemme godt utpå kvelden, var jeg altså sliten og tilfreds. Jeg fikk lagt inn en liten arbeidsøkt ved bordet her hjemme også, for det er mye som skal i boks før påskeferien. Nå er det imidlertid beina på bordet og laptop i fanget en stakket stund før jeg legger meg.
Jeg tror vi trenger å runde av dagen med noe litt smooth, for å si det på godt norsk. Etta James er fløyel for ørene. Deilig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Også kom du hjem til nydelig middag! Djis...
Bill.mrk. Snurt kone
Rikke:
Det har du jaggu rett i, hvordan kunne jeg glemme å nevne det - på komfyren hjemme sto det ferdig middag og ventet på meg, omsorgfullt tilberedt av konemor. Takk! ;)
Hyggelig å lese. jeg skrev også om konfirmanter og fasteaksjon på bloggen min i går. Fine ungdommer som gjør meg gled!
Fin musikk! Og flott at du gikk sammen med konfirmantene ute i kulda (bokstavelig og billedlig talt). At det skjer voldsomme omveltninger i de årene der, er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at voksne som ser en, men som ikke er (ens egen) teite-mamma og duste-pappa, kan bety veldig mye. Selv husker jeg veldig godt at en (kjekk, kul og relativt ung) voksen fortalte meg at han syntes livet bare ble bedre og bedre jo eldre han ble. Det var virkelig en nøkkelopplysning for meg (samme hvor banalt det låter), og jeg er ham evig takknemlig. Men det svever for meg at jeg har gnålt om det før, og nå breier jeg meg igjen. Bær over med meg!
Mmmmmm, nyydelig!
Vi fikk besøk av noen kanskje ikke helt informerte konfirmanter i går (ikke alle får like god oppfølging som dine, tydeligvis!)
- Vil dere støtte Kirkens Nødhjelps aksjon?
- Hmm, hvilken aksjon er det?
- Eh, Kirkens nødhjelp.
- Men det er jo ikke en aksjon men en organsisasjon?
- Åja. Vil dere støtte Kirkens Nødhjelps organisasjon, då?
Jada, de fikk penger:-)
Anne:
Ja, ikke sant de er ganske så fine? :)
Merel:
Det er en viktig og riktig ting å gnåle om, så jeg bærer med glede over med deg - jeg oppfordrer deg sågar til å fortsette med gnålet. It takes a village osv.
Toril:
Haha, stakkars krek! Det er ikke så lett for alle å ringe på og framføre et budskap, sånn på kommando. Vi hadde nervøse sjeler hos oss også, og da kan det fort stokke seg. Til konfirmantenes forsvar må jeg si at de først og fremst ble tutet ørene fulle med at pengene skulle gå til KN - og deres arbeid.
Legg inn en kommentar