Fredagsdiktet: Sum

Det er på tide å dra igang fredagsdiktet igjen, kjenner jeg. Den vanlige sommerpausen ble ekstra lang i år. Jeg slapp rett og slett opp for ord. Det har ikke hendt meg siden tidlig nittitall, og jeg håper det blir lenge til neste gang, for jeg trives ikke godt med å være ordløs. Nå prøver jeg igjen, jeg gir meg selv et lite spark i tastaturet og håper at det fungerer på et vis. God helg, folkens.

Sum

Adderer du alle kvinners
plager og naud,
frå omskjering, valdtekt og underbetaling
til fødslar og dagleg hårstell,
og alle menns
plagar og naud,
frå avvising, krig og gruvearbeid
til dagleg barbering og skam i slekta,
får du då den samla elendighet
for heile menneskeslekta?

Du gjer ikkje det
Det står att ein rest.
Sorga til den som legg saman.
Sorga di.
Sorga til alle kvinner
og alle sorgfulle menn
som aldri møtte kvarandre
endå dei ble rekna i hop.

Men er det så at du verkeleg kan addere,
så legg i hop likevel.
Legg dei saman.
Det hender så sjeldan
at nokon gjer det.
Sluttsummen kan kanskje brukast.

(Einar Økland)