I dag blir det en gammel klassiker, postet i relativt full fart, for jeg har det litt travelt. Men det betyr ikke at diktet bør leses i full fart, ta den tida du trenger og diktet fortjener. God helg!
To tunger
To tunger har mitt hjerte
To viljer har mitt sinn.
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din.
Dypt i det røde mørket
fikk livet dobbel form
der kurrer det en due
der hvisler det en orm.
To tunger har mitt hjerte.
Høre på det likevel.
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.
(inger Hagerup)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Sang ikke Finn Kalvik den da han og Inger Hagerup hadde sin felles raptus en gang tilbake i riddertiden? Jeg hører stemmen hans inne i hodet mitt. Fint er det. Fint!
Jo, det tror jeg ganske så sikkert (kan man tro noe ganske så sikkert?).
Legg inn en kommentar