mandag 28. november 2011

Berg-og-dal-barn

– Du er den dummeste mammaen i heeele verden og jeg vil til mormor og jeg skal skrike helt til jeg dør! Og så prøver hun åpenbart å gjøre akkurat det.

Hun tramper opp trappa og skriker så vindusrutene klirrer og epletreet i hagen krymper seg og savner bladene sine. Hun smeller i baderomsdøra og skriker så vannet vegrer seg for å renne i springen og såpa gjør seg smal og gjemmer seg i sluket.
Hun kaster kosedyr i veggen og skriker så sokkene i skittentøyet knytter seg selv sammen til et langt, langt tau og rømmer ut av vinduet og løper bortover gata. Hun kaster seg hodestups på senga og skriker så husstøvmidden lager seg bittesmå hørselsvern av hudceller og neglerester men allikevel vurderer å bli veganere, for det er ikke verdt det.

Og når mamma prøver å puste rolig og snakke bestemt og tydelig og voksent, holder hun seg for ørene og skriker at hun skal såvisst ikke høre på noen dustemamma som bare er slem og bestemmer skikkelig kjempeidiotiske ting! Som at hun ikke får turne på sofaryggen. Fordi den holder på å falle sammen, etter at noen har, ja, turna på den.

Bare kort tid før eksplosjonen satt hun malende og vaniljeduftende i armkroken og sang en nissesang med den aller søteste stemmen. Det er det vanskelig å se for seg når tapetbreddene krøller seg på veggen og prøver å flykte inn i bildet av Michael Corleone med pistolen, for der er det garantert roligere enn her.

Men så, like plutselig som det blåste opp, stilner stormen. Og når det er bare sporadiske sinnahikst igjen i den sterke, lille kroppen, vil hun synge igjen. Hun vil ligge på armen til mammaen sin, som plutselig ikke er noe dum lenger i det hele tatt, men faktisk er oppgradert til verdens beste, og som må love kors på halsen at hun alltid, alltid skal passe på jenta si.
Og så synger hun nattasangen med den aller søteste stemmen:

La ingen krig og sult og sånt
få gjøre oss fortred
La alle leve trygt og godt
i strihet og i fred.

Selvfølgelig er det sånn teksten må være, tenker mamma.
I strihet og i fred, jenta mi.
Alltid.

9 kommentarer:

livetleker sa...

Jeg har også hatt en drittdag, kan du hilsen henne å si. Det hjalp å lese denne posten.

MammaMy sa...

Herlig! Kveldens i vårt hus: "du e myk og snill mamma, men av og te e du bare myk"..... ;-)

9na sa...

Haha! Hadde ikke min datter vært 19 år med egen blogg hadde jeg skrevet noe sånt jeg også :)

Hanne sa...

Livet leker:
Huff da. Sånne dager følger med i pakkeløsningen. Godt at det hjalp å lese om Lillesøsters drittdag (eller i hvert fall drittkveld, for jeg tror egentlig dagen hennes var ganske ålreit).

MammaMy:
Myk er bra, selv om det ikke alltid er ledsaget av snill.

9na:
Hohoho, før vi vet ordet av det er det ungene som skriver sånne bloggposter om oss. Yikes! Men du følger kanskje med?

Beate sa...

Fantastisk!!

Kirsten sa...

Jeg leser bloggen din, men har nok ikke kommentert noe ennå. Du skriver veldig bra!

Skulle tro det var jentene mine du beskrev. Den vekslingen mellom at jeg er verdens dummeste og teiteste mamma, til jeg er verdens beste mamma - kan til tider være litt slitsom, for å si det mildt.

Likte siste linje i kveldssangen til jenta di. Skulle tro det var mi jente som hadde sunget det. Hun hadde forresten en artig vri på "Kjære Gud jeg har det godt" da hun var liten: I stedet for "Kjære Gud, du holder av meg..." (3. linje) så sang hun: "Kjære Gud, du holder varmen..." :-)

Merel sa...

Fantastisk! Her var det harde forhandlinger i barneflokken forleden dag, minsta ropte "dumme mamma!", storesøster kontret med "snille mamma!" - og den fremforhandlede løsningen (uten vokseninnblanding!) ble (etter en god stund) at "Hun kan jo være litt dum og litt snill".

Så her har du det fra ei som er litt dum og litt snill: Jeg tror du er en strålende mor, og så har du (og mannen) lyktes i å gi barna evne/vilje/mulighet til å si hvordan de har det. Og dessuten tenke på hvordan andre har det. Det kaller jeg vellykket foreldreskap de luxe. I strihet og i fred, amen.

Sirkus Kjersti sa...

Høyt oppe - langt nede! Du skriver så godt og med en herlig varme, Hanne :)

Hanne sa...

Beate:
Takk!

Kirsten:
Så hyggelig at du debuterer som kommentator! Det er godt å høre at vi er flere i samme båt. Og ikke minst at Gud holder varmen, stakkars. ;)

Merel:
Takk for fine ord - fra en litt dum og litt snill mamma til en annen. Det er bedårende hvordan de finner løsninger som er overraskende kloke av og til.

Kjersti:
Takk for det. Noen poster skriver seg sjæl, så å si.