Så klart det må være vind i ukas fredagsdikt, sånn som været har vært den siste uka. Ikke at jeg har merket så mye til det, jeg har vært travelt opptatt med å kaldsvette under dyna og hoste opp minst sju lunger. Eller var det åtte?
Mandag fikk jeg eksamensoppgave og skulle bruke fritida til å lage en framifrå presentasjon om fagfeltet retorikk (og bruk av sådan i undervisninga) til muntlig eksamen neste uke. Det ble ikke slik. I stedet for jobb og eksamensarbeid fikk jeg feberfantasier og nok snørr til å fylle et svømmebasseng av olympiske dimensjoner. Og ute ulte altså vinden, har jeg forstått. I dag lettet febertåka litt og jeg har så smått begynt å finne hode og hale på prosjektet (eller rettere sagt: intellectio og inventio er i boks, nå baler jeg med dispositio).
Mens jeg lette gjennom fagbøkene mine i kveld snubla jeg over flere fine dikt (det er jaggu en kjempebonus med å studere norsk, selv om det også kan være litt av en tidstyv), og ett av dem får altså lov til å være fredagsdiktet her i dag. God helg!
TENK AT VINDEN
Tenk at vinden som
gyngar granene våre
kan ha brust i palmeblad
ruska i ein jaguarpels
blåse et løveøyre reint
og støvsugd pumanesebor!
Full av framande lydar
blæs vinden seg heilt inn i Sognefjorden
og slenger løvebrøl mot husveggane!
(Marit Tusvik)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Fint dikt som passer i dag også. Her føles det som om huset skal lette hvert øyeblikk akkurat nå.
God bedring, og god arbeidslyst og kreativitet med eksamensarbeidet! Jeg sitter og baler med hjemmeeksamen i norsk sjøl. Alt annet er plutselig morsommere å drive med, sånn er det alltid. ;)
Vakkert!
Legg inn en kommentar