torsdag 3. november 2011

Lillesøster anmelder bok

I dag hadde vi en nestenkatastrofe i heimen. På lekseplanen til Lillesøster (6) sto det:
Velg ut en av bøkene du har lest og skriv/tegn en bokanmeldelse.
Bruk roboten du har fått i postmappa di
.

Men i postmappa lå det ikke noen robot (sic!) eller noe som med den beste godvilje kunne minne om noe sånt (ikke aner jeg hva det skulle vært, men tomt var det uansett, både i mappe og skolesekk forøvrig), og Lillesøster begynte umiddelbart å hyperventilere. Manglende samsvar mellom kart og terreng er åpenbart tøft for små, lidenskapelige lekseelskere. Hadde det skjedd en feil? Hva ville hennes elskede kontaktlærer si nå? Og hva skal vi gjøøøre mamma???

Jeg tok det med litt mer stoisk ro. Hvis leksearket ikke er der, har det vel skjedd en feil. Da gjør vi det beste ut av det, og en bokanmeldelse kan vi klare uansett. Jeg forklarte Lillesøster at en bokanmeldelse er når man forteller andre om ei bok man har lest: Hva den handler om, og hva man synes om den. Og så må man tenke litt på hva man vil at andre skal vite, og deretter kan man tegne og skrive det man synes virker lurt.
Det gjorde hun til gagns.

Boka ble finstudert, tegningene skulle være korrekte i både form og farge ned til den minste detalj, som fargen rundt øynene til Kråka. Og det skulle skrives, må vite. Mye og sirlig. Et helt lite prosjekt ble det. Og her er resultatet:


(klikk på bildet for større versjon)

På bildet kan vi se at boka heter Mamma Mø faller og slår seg. Vi treffer de viktigste figurene i boka, og ser at hovedpersonen har en stor kul i panna, og at bonden er ganske sur (men hvorfor? ah, det avslører ikke anmelderen!). Lillesøster oppsummerer historiens hovedtrekk og konkluderer med at det er en fin bok.

Jeg satt på sidelinja og var blyantspisserassistent og heiagjeng, og det var en sann fryd. Så ja, dette er et reinspikka skryteinnlegg, det må jeg bare tilstå. Men samtidig tenker jeg at kanskje har vi noe å lære av dette. Jeg har sjelden (nei, aldri!) sett sånt engasjement ved leksebordet her i huset.
Det er kanskje like greit at den derre roboten ikke dukka opp. (1)




(1) Men jeg klarer ikke la være å tenke på hva slags robot det er snakk om. En slags C3PO med magiske anmelderevner? En K-9 som spiser opp de bøkene man ikke liker? Åh, det hadde vært kult med en anmelderrobot. Gleder meg til den kommer til rette.

5 kommentarer:

engsmella sa...

Nå fikk jeg lyst til å lese om Mamma mø. Fin anmeldelse, det der.

Når det gjelder roboten, tipper jeg at det er snakk om et eksemplar fra Leselystaksjonen - en strektegning på et hvitt A4-ark. På robotens mage er det, om jeg husker riktig, satt opp følgende stikkord:
Tittel:
Forfatter:
Lest av:
To ting jeg likte i boka:
(Den siste formuleringen er jeg mest usikker på, men TO er i alle fall med.)

Så kan anmelderroboten fargelegges og henges opp i klasserommet klar til å gå om bord i leselystraketten. Slik er det i alle fall i noen av klasserommene jeg vanker i for tida.

Hanne sa...

engsmella:
Ja, du har rett - det er selvsagt en sånn A4-robot med magestikkord det er snakk om. Det demrer for meg at jeg har vært borti sånne før. Men da vi holdt på med leksene var jeg helt blank.
Håper Lillesøster får godkjent anmeldelsen sin allikevel. :)

Merel sa...

Super anmeldelse! Tilfeldigvis har jeg lest den boka fem ganger i dag for feberunge som måtte være hjemme fra barnehagen. Og flere av de fem gangene stusset jeg over at bonden så så ilsk ut der han kom kjørende i traktoren på det oppslaget hvor Mamma Mø forteller Kråka hva som har hendt. Det er fiffig med alle forskjellene mellom selve episoden og MMs framstilling - eller Kråkas oppfatning, det er ikke helt opplagt om det er det ene eller det andre. Og for å gjøre en lang historie kort: Det er en av mange grunner til at jeg fremdeles elsker Mamma Mø (mens jeg prøver å gjemme enkelte andre barnebøker på toppen av kjøleskapet).

Sirkus Kjersti sa...

For en kjempefin anmeldelse! Så flink hun er! :) Det er fantastisk herlig med sånne lekseglade småttiser. (Vi hadde en slik opplevelse her i heimen i dag, vi også!)

Forresten - alle bokglade førsteklassinger må lese (eller snarere bli lest for) Mustafas kiosk av Jakob Martin Strid. Det har vært begge mine to sin yndlingsbok fra de var 5-7 år. Den har vært utsolgt fra forlaget noen år, men har heldigvis kommet i nytt opplag. En selvskreven julegave til min nevø på 5 i år.

Hanne sa...

Merel:
Jeg hadde ikke engang lagt merke til noen ilsk bonde før Lillesøster tegnet bokanmeldelsen i dag. Hun (og du!) har åpenbart bedre øye for detaljer enn jeg har.
Men jeg er enig: Mamma Mø får være med på lesestund der andre bøker på merkelig vis forsvinner. :)

Kjersti:
Se der, ja, du har hatt en Multi-bokopplevelse i heimen i dag. Det er jaggu fine greier!

Jeg skriver gladelig under på anbefalingen om Mustafas kiosk. Det har vært favorittlektyre for både Storebror og Lillesøster. Jeg snublet over den på salg da Storebror var baby og falt pladask. Godt å høre at den har kommet i nytt opplag!