onsdag 15. mai 2013

Ja, vi elsker (med blandete følelser)

– Er bunaden min helt klar, mamma? Lillesøster (7) har vært bunadsentusiast siden før hun lærte seg hva plagget het, i mange år var det bare ”søttendemaikjolen” som gjaldt, helst uttalt med pipeglad stemme. Nå gleder hun seg til å debutere i selveste rondastakken som mamma hadde da hun var liten, endelig passer den! Hun har prøvd den flere ganger, svingt rundt foran speilet og øvd med både flagg og finsko.

De siste dagene har søttendemaifeberen blitt gradvis trappa opp. Først måtte de vanlige nattasangene byttes ut med nasjonalsangen, må vite. Lillesøster står stolt og rank i senga hver kveld og framfører Ja, vi elsker med en lidenskap som ville fått de såkalte NorgesPatriotene (sic! pføy!) til å rødme av misunnelse. Hver ettermiddag kommer hun hjem fra skolen og forteller små bruddstykker av norgeshistorien: Frigjøring fra Danmark, samling på Eidsvoll, andre verdenskrig, kong Haakon og kong Olav og kong Harald. Hun har perla et armbånd i rødt, hvitt og blått, og i dag ser hun på Youtube-klipp med Jens Book-Jensen som framfører Norge i rødt, hvitt og blått mens hun prøver å akkompagnere ham på munnspill (og jada, selv munnspillet har nasjonalfargene).

Jeg ser på henne og overveldes av mildt sagt blandete følelser. Jeg kjenner også igjen den kilende søttendemaifryden, og jeg setter pris på at hun lærer seg sanger og historie og føler eierskap til både norske flagg og norsk kulturarv. Samtidig kjenner jeg et stikk i magen og en klump i halsen.

Ennå vet nemlig ikke Lillesøster at nettopp disse symbolene også brukes som et virkemiddel for å ekskludere folk som ser ut som henne. Foreløpig er hun lykkelig uvitende om de ilske nettkommentarfeltene som uttrykker at hun ikke har noe i bunad å gjøre, og som hevder at hun kan lære seg sanger og vifte med flagg så mye hun orker, men norsk kommer hun aldri til å bli. Riktignok har hun allerede støtt på kommentarer som har gjort henne både forvirra og trist, men i Lillesøsters verden er dette kjipe enkelthendelser. De store sammenhengene, innsikten både i såkalt hverdagsrasisme og det uttrykte brungrumshatet som bobler i enkelte deler av folkedypet er ennå ukjent for henne.

Og jeg, som høytidelig framfører flaggsangen på egenhånd hver gang jeg ruller ut terrasseflagget og alltid har elska 17.mai, kjenner at nasjonaldagsgleden min blandes med en økende motvilje. Jeg vil så gjerne hylle fedreland, flagg og demokrati og alt som er fint, men ikke på bekostning av mangfold. Ikke bruk symbolene mine til å holde andre utenfor. Da blir jeg både sur og sår.

Så jeg sender ut ei bunadskledd, flaggsvingende, mørkhuda jente på 17.mai, mens jeg trekker pusten dypt og krysser fingre for at det eneste hun skal få i fleisen den dagen er is som hun søler selv. Det er nemlig bare et tidsspørsmål før noen serverer henne den fulle innsikten. Og jeg vil gjerne gi henne enda flere verktøy med i bagasjen innen den tid. Det kommer hun til å trenge.

17 kommentarer:

vdaler sa...

Takk, Hanne!

Marthe sa...

Det er trist at det er sånn, men det er vel kanskje det å sette ord på det og være tydelig motstander som kan bidra til å stikke hull på hverdagsrasismen - ikke bare la den forbigå i stillhet. Og det gjør du fint her. Det er ikke noe galt i å være utlending og man ser helt klart ikke hvem som er norske på utsida. Sånn sett er nok lillesøster i år mye norskere enn meg: ) Hvis det skal måles i antall vers i nasjonalsangen for eksempel.

Hanne sa...

Daler: Selv takk!

Marthe:
Jeg har stor tro på å få trollene (både internett-sådan og RL-rasistsorten) fram i lyset, og påtale dem med ord. Det er ikke sikkert de verste trollene sprekker, men jo flere som blir bevisste på dette, jo bedre. Og det er vanskeligere å være troll jo mer lys det blir. Æh, nok troll-analogi, nå. ;)

Mariannes blogg sa...

Takk fra meg og!
Marianne

Åshild sa...

Jeg blir lei meg og opprørt over flaggdiskusjonene de siste ukene. Jeg lurer på om mange av dem som kommenterer forstår egentlig ikke hva dette dreier seg om. Norge trues ikke av noen papirflagg eller at din datter bruker bunad.

Ineplutt sa...

Takk for supert innlegg!

Gotteriogsann sa...

Så flott skrevet. Du klarte å sette ord på det mange av oss tenker og føler.
Klem fra Heidi

Hanne sa...

Takk for tilbakemeldinger, dere!

Åshild: Jeg tror at enkelte utmerket godt vet hva det dreier seg om, og bruker det for alt det er verdt. Men jeg tror også at veldig mange verken har satt seg inn i dette eller reflektert noe særlig, men lar seg styre av umiddelbare fryktresponser. Og kombinasjonen frykt + uvitenhet er noe av det skumleste (og mest effektive, sånn fordomsmessig) som finnes.

Selv synes jeg det er nyttig (når jeg møter et dilemma eller en problemstilling) å spørre meg selv om følgende: Hvem vil jeg være? Raus eller smålig? Og da gir ofte svaret seg selv, merkelig nok.

Liv-Inger sa...

Fantastisk godt innlegg! Virkelig tankevekkende. Håper mange leser det. Setter ting litt i perspektiv, syns jeg. For den flaggdebatten, den har jammen vært smålig, må jeg si.

Ønsker dere en riktig fin 17. mai! :-)

Cecilie sa...

Bare lær henne at hun er norsk, har norsk pass og å ikke la seg pille på nesen. Lær henne å være rak i ryggen og hevet over "bermen" uansett hva de måtte tro og mene. Ut i fra det du har skrevet her tror jeg datteren din får med seg den bagasjen hun trenger!

cecilie sa...

Dette skrev jeg som en kommentar til bloggen din, på Facebookveggen til en venninne: :-)

Dessverre tror jeg at datteren din VIL oppleve noen negative ting og du kan dessverre ikke skjerme henne mot det. Forbered henne, fortell henne at de vet ikke bedre, at de kanskje ikke har det så bra hjemme, at det er DE det er noe i veien med og ikke HENNE. Lær henne at det ikke skal gå inn på henne, det er bare ord sagt av idioter. Dette lærte mine foreldre meg og jeg tror det er noe av grunnen til at jeg aldri lot ekle kommentarer gå inn på meg, jeg tok det aldri personlig. Inn ene øret, ut det andre! :) Ellers har jeg ingen oppskrift, bare disse rådene som hjalp meg. :)

Mariannes blogg sa...

Jeg hadde bare lyst til å si at
jeg lærer min sønn at vi er skapt akkurat slik Gud ville ha oss <3
Nå forstår jeg at det ikke passer for alle og si, men for vår familie er det akkurat så perfekt! Ellers ville jeg aldri kalt noen idioter, men forstår hva Cecilie mener.
En riktig god 17 Mai til alle sammen. Her feirer vi dagen i bunad for guttungen, korpsuniform for meg, og drosje uniform for mannen ;)

Cecilie sa...

Hehe, når jeg tenker meg om så sa ikke mine foreldre "idioter", jeg kommer da fra et møblert hjem må vite! :-D Poenget mitt var uansett at vi må lære barna våre, både adopterte og biologiske barn, at de ikke må la seg pille på nesen (jeg er i grunnen glad for at min nese er ganske flat, ikke så lett for andre å pille da! :-))!

Hanne sa...

Liv-Inger: Smålig er ordet! Makan.

Cecilie:
Ja, jeg lærer absolutt datteren min at hun ikke skal la seg pille på nesen. :)

Jeg lærer henne også at hun er norsk (hvis hun vil) og at hun har norsk pass, men jeg lærer henne ikke at det er nettopp derfor hun ikke skal la seg pille på nesen. Det ville vært urimelig overfor skolekameratene hennes som ikke har norske pass, men som også gikk i 17. maitog med stor entusiasme, norske flagg og sløyfer og høye hurrarop - noen av dem hånd i hånd med foreldre som ikke snakker særlig mye norsk, men som smilte og sa "gratulerer med dagen". Ingen av dem skal måtte forholde seg til kjipe kommentarer.

Men jeg vet at datteren min kommer til å oppleve mye rart, og jeg forbereder henne så godt jeg kan.

Hanne sa...

Marianne:
Vi er en familie som består av folk som tror på Gud (meg og til dels Lillesøster) og folk som ikke tror på Gud (Mannen og til dels Storebror) og folk som ikke helt har bestemt seg ennå (først og fremst barna). Jeg sier ofte til ungene, begge to, at de er akkurat som de skal være - helt fullkomne. Så får de finne ut med tid og stunder om det er Gud eller noe annet som har gjort dem sånn. :)

Lars Høibak sa...

Hei og takk for at du deler av det som er ditt. Får veldig koselige bilder i hodet og kan nesten høre barnestemmen som synger nasjonalsangen (har selv ei jente på 3 som nettopp har hatt 17-maiøving i barnehagen og stadig bryter ut i hjertelig usammenhengende/improviserte strofer!). Kjenner også på en (solidarisk) klump i halsen og vil gjerne ønske dere en herlig feiring helt uten annet enn is i fleisen!

Hanne sa...

Hei, Lars Høibak,
Tusen takk for hyggelig kommentar! Håper dere også får en tipptopp og hyggelig feiring, og at dere fortsetter å være solidariske. :)