7 ting jeg liker ved meg selv

Jeg er blitt tagget av Olava, og jeg må tilstå at denne var litt av en utfordring. Egentlig er jeg slett ikke verst til å finne fine ting ved med selv. Ofte følger det imidlertid med et stort "men" etter utsagnet, og så må jeg liksom balansere det til. Men here goes, helt hemningsløst:

1. Jeg tør å gjøre ting jeg egentlig ikke tør. Dermed har jeg fått mange morsomme opplevelser og erfaringer, store og små.

2. Latteren min: Den er hjertelig og usjenert, og kommer lett.

3. Jeg er glad i venner og familie, og glad i å ha selskap. Derfor samler jeg folk hos meg i større og mindre tilstelninger flere ganger i året, og elsker det.

4. Jeg er en racer til å bake. Foccacciaen min smaker himmelsk, det samme gjelder valnøtt-og jarlsbergbrødet mitt.

5. Barn liker meg. Ungdom liker meg, til og med. Det henger vel sammen med at jeg liker dem også. Og jeg klarer å formidle ting til dem.

6. Jeg har evnen til å kose meg hemningsløst med en god bok, en god film eller en god vin, selv om det strengt tatt burde støvsuges eller noe annet fornuftig og kjedelig.

7. Jeg er flink til å gi komplimenter.

Såh! Da kan Rikke og Anna få lov til å bryne seg på den samme oppgaven. Lykke til!

På legevakten

I kveld har vi vært på legevakten.
Det begynte i dag tidlig (eller snarere i går natt, for klokka var vel ikke mer enn fire), med at Lillesøster ble merkbart tungpustet og hvesende. Da hun sto opp hadde hun ikke særlig stemme, og når hun pustet, hørtes hun ut som en litt defekt Darth Vader. Almenntilstanden hennes var ganske brukbar, men utover dagen ble hun dårligere og dårligere, stakkars liten. Hun sovnet stående med hodet på fanget mitt om ettermiddagen, og lå deretter så liten og slapp på sofaen, mens det hveste og rallet i det lille brystet hennes.
Til slutt bestemte vi oss for å reise på legevakten, og godt var det. For mens vi satt på venterommet ble hun veldig dårlig, og jeg ble for første gang alvorlig redd for at hun ikke skulle få puste i det hele tatt. Hun ble redd selv også, og prøvde å gråte, men fikk ikke ut en lyd. Det var grusomt å se på.
Heldigvis så resepsjonisten det også med en gang, og vi ble sluset rett inn og til behandling. Lillesøster fikk en maske på seg, og etter en stund ble pusten hennes lettere. Jeg brukte all energi på å holde tilbake tårene og være trygg og rolig.
Legen tror det kanskje kan være første tegn på barneastma, men det er vanskelig å si nå. De har tatt prøver, hun har ikke noen infeksjon i kroppen. Vi har fått med oss ventoline og babyhaler hjem, og har fått en henvisning til Ahus, så vi kan ringe rett dit om noe skulle skje. Vi føler oss mye tryggere nå. Lillesøster ba til og med om mat da hun kom hjem og lo litt, og nå sover hun.
Man blir så inderlig berørt når barna er syke. Jeg skulle så gjerne ha tatt alt ubehaget i stedet for dem.
Nå håper vi på en rolig og lettpustet natt.

Ps. Må for øvrig få berømme de som jobber på legevakten i Lillestrøm. Vi tatt veldig godt vare på, både medisinsk og menneskelig. Det er godt når systemet fungerer som det skal. All ære til dem!

Advarsel: inneholder (nesten) utelukkende skryt

Storebror sitter med blyant og tegner i en avis. Så roper han: "Mamma, se - jeg har tegnet briller og bart på finansministeren!"
Og ganske riktig, han har sluppet seg løs på en karikaturtegning (!) av Kristin Halvorsen. Jeg spør forbløffet hvordan i alle dager han visste at det var finansministeren?
"Det lignet på henne, vel!", lyder det litt oppgitte svaret. Guttungen har ennå ikke feiret sjuårsdagen sin.

Lillesøster har blitt ei skravlebøtte av dimensjoner, og hun er usedvanlig lærenem. Alle ord skal prøvesmakes og brukes. Noen av dem med en herlig personlig vri, som "ohonen" (med kraftig og langt trykk den andre o-en) for telefonen. Jeg er villt imponert over ordforråd og evne til å sette sammen ord. Forrige dagen hadde hun og storebror badet sammen, og dagen etter erklærte hun: "Sverre og Signe har badet og hoppet!" Er ikke det setningen sin for en som nettopp fylte to år?

Jeg lar meg så ofte fascinere og forbløffe av store og små ting de sier og gjør, disse ungene. Jada, det er nok av "nå må jeg telle til ti tusen og huske at jeg for pokker hoppe og danse meg er den voksne her og skal oppføre meg deretter, men det er så inn i granskauen vanskelig"-øyeblikk også. Men de passer seg slett ikke i en skrytetråd.

Dessuten kommer barna mine en gang til å bli store nok til å lage sine egne blogger, så det er greit å være på den sikre siden. For tenk om Storebror en gang i 2017 lager en post som heter "mora mi er skikkelig muggen og dette er sånn hun ser ut om morgenen". Grøss & gru. Kanskje ikke nødvendig å terpe så mye på den skriveopplæringen?

Older...but wiser?

Ordet kikkert er egentlig veldig morsomt. På engelsk heter det binoculars, mens på norsk har vi altså valgt den litt mer fiffige avledningen av å kikke. Så hvorfor stoppe der? Kunne vi ikke like gjerne ha kalt radio for lyttert? Kamera for bildert? Stol for sittert? Og glass for drikkert? ”La oss heve våre drikkerter i en skål for bursdagsbarnet”. Hahaha, tenk så mye morsommere det ville vært!

Og apropos bursdagsbarn: Jeg feiret bursdagen min forrige helg. Jeg er nå en 35 år gammel dame. Guri malla, det føles litt uvirkelig å være så inn i hampen i midten av trettiåra. Men jeg fikk i hvert fall feiret behørig med tiara, vin og sang. Tradisjonen tro ble nemlig mann og barn sendt nedi gata til svigers, mens jeg fylte opp stua med glade og høylytte kaklehønevenninner.
I den anledning har jeg en ørliten erklæring å komme med (kremter beskjemmet):

Kjære naboer. I festlig lag rammes jeg av og til av et omvendt Askepott-syndrom, og blir rundt midnattstider forvandlet til en slagferdig og bedårende prinsesse med en gudegitt og klokkeklar stemme som bare MÅ deles med omgivelsene. Denne forvandlingen er kanskje ikke like åpenbar for de som befinner seg i nabohusene. Jeg beklager ulempen det eventuelt har medført, og kan trøste dere med at det er ett år til neste bursdag. Men jeg kan samtidig garantere at det kommer til å gjenta seg da.

Med rett til å få PVR

Vi har bestilt en sånn snasen PVR-boks, og den skal leveres i kveld. Mannen i huset er ikke hjemme, og han fikk beskjed fra Get om at han i så fall måtte skrive fullmakt for at jeg kan ta imot boksen. Fullstendig tullete, egentlig - vi bor jo her, begge to!
Husbond klorte ned en fullmakt før han dro. Jeg kastet nettopp et blikk på arket. Hold på meg! Lurer på om Get-mannen godkjenner den?



Hahaha!

Godt nytt år 2000

Så er den endelig her, den store millenniumsferingen.
Mesteparten av verden har allerede tatt steget over i et nytt årtusen, og i dag følger Etiopia etter. Landet med tretten måneder i året har lagt opp til en storstilt feiring. Her hjemme hos oss går det rolig for seg, men slett ikke ubemerket.

Jeg har nemlig forlengst konvertert til den etiopiske kalenderen, da den er mye mer sympatisk enn vår. Eller rettere sagt opererer jeg med en svært tvilsom pose og sekk-tidsanvisning, noe som gjør at jeg kan feire nyttår to ganger i året, samt at jeg ifølge etiopisk kalender fremdeles er på den sympatiske siden av tretti.

Så melkam enkutatash (god nyttår), alle sammen!

Dagen derpå - og litt om språk

Dagen etter valget ser det slik ut i min hjemkommune. Noe nedslående, men dessverre ikke uventet. Mye er fremdeles uklart.

I Skedsmo har både Ap, H og Frp kvinnelige ordførerkandidater. Lite oppsiktsvekkende i våre dager, sier du? Jeg er enig. Men på nettsidene til Romerikes Blad kunne man finne denne hovedsaken før valget (jeg siterer tittel og ingress):

Kvinnekamp i Ap-bastionen
LILLESTRØM:
Tre kvinner krangler så busta fyker. Særlig om eiendomsskatt, konkurranseutsetting og eldreomsorgen. Det er nerver på høykant i valgkampen i Skedsmo.

Hm. "kvinnekamp", "krangler så busta fyker" og "nerver på høykant".
Praktisk øvelse: Spør deg selv om hvordan ordbruken ville vært om det var tre mannlige ordførerkandidater.
Ville den sett sånn ut?

Mannskamp i Ap-bastionen
LILLESTRØM:
Tre menn krangler så busta fyker. Særlig om eiendomsskatt, konkurranseutsetting og eldreomsorgen. Det er nerver på høykant i valgkampen i Skedsmo.

Og i dagens avis:
"Hvem som er best på forhandlinger og har den største porsjonen kvinnelist, vil kunne avgjøre hva Skedsmos ordfører de neste fire åra vi hete"

La oss et øyeblikk se bort fra den ubehjelpelig dårlige setningskonstruksjonen, og heller ta en titt på ordet kvinnelist.
Paktisk øvelse: Finn ut hvilket ord som ville blitt brukt om ordførerkandidatene var menn. Jeg holder en knapp på taktikk. Men jeg er åpen for innspill.

Språk er morsomt. Og avslørende.