Liverpool for de store anledningene

Jeg rydder litt på telefonen min, og kom over disse bildene, som jeg i min skamløse selvsentrerthet gjerne vil dele med absolutt hvem som helst.

På en dag som dette passer det ekstra godt å vise hva Lillesøster valgte som barnehageantrekk på selveste 4-årsdagen tidligere i høst. Det fineste hun visste, selvsagt.
Liverpool!


Og her er suverene Storebror, som nettopp har blitt speider, på vei hjem fra overnattingstur. Det synes jeg er veldig stas, for jeg har hatt så mye glede av speider'n selv. Uten den ville jeg nok blitt veldig sær, og ikke på en sånn moro-eksentrisk måte.

That's all, folks. Og nå er jaggu denne helga snart over, også. Jøssenamm som tida flyr.

Au!

Lillesøster (4) har tette ører og hører dermed dårlig.
Jeg har vondt i halsen og tidvis sviktende stemme.
Dette er en spektakulært uheldig kombinasjon.

Fredagsdiktet: Speilet

Jeg kunne publisert fredagsdiktet nuh, og uten videre dikkedarer latt som om jeg hadde postet det innenfor anstendig fredagsfrist uansett. Men da hadde jeg ljugd, så jeg får vel heller unnskylde: Kjære lesere og diktvenner, jeg har sluntret unna mine bloggplikter! Jeg hadde det så travelt i går, ikke et øyeblikks pause. Jeg satt og jobbet på spreng, og da jeg var ferdig med å jobbe, måtte jeg forte meg å dusje og bare løpe til bussen - for jeg skulle ut på by'n med jentegjengen.
Dinner and drinks!
Kræsje fest!
Veldig moro!
Du veit du har vært på fest når du kommer hjem i grålysninga med buksa under armen (og tro det eller ei, det har faktisk en relativt anstendig forklaring).

Nok snikksnakk, her er fredagsdiktet, på en lørdag - men ikke mindre fint av det.




SPEILET

Et speil
der jeg ser mitt ansikt
å dette ansikt en alltid har med seg
stygt og vakkert, ømt og ondt
plutselig er det blitt et ansikt jeg minnes
fra onde dager og tunge netter
og morgener av klarhet, blå:
Sisyfos' ansikt, når steinen
skal løftes og bæres opp igjen.
Ønsket om frihet fra håp, kan det være risset inn
i dette ansikt som er mitt?

Magli Elster

Stating the obvious?

Førstkommende søndag kan Språkteigen på NRK P2 fortelle deg hvor uttrykket "å tenke koffert" kommer fra.

Da passer det ypperlig med et praktisk eksempel fra butikkhyllene nå i ettermiddag:

Hahaha!
For det er vel ikke bare jeg som er så barnslig at jeg ler av denne?

Mulig at dette kjekke produktet med sitt fengende slagord er velkjent for mange, men jeg har ikke andre husdyr enn akvariefisk og hybelkaniner, så jeg har aldri finstudert kattemathylla tidligere. Men i dag snublet jeg over den, nærmest ved en inkurie.
For det er altså kattemat det er snakk om. Sånn ser pakka ut:


*fnise*

Når bokhylla svarer

Jeg fant en veldig morsom spørsmålsgreie borte hos Kristin, og den må jeg sporenstreks benytte meg av selv (Kristin har fått den fra andre, du kan følge sporet her).
Konseptet er som følger:
Besvara frågorna genom att använda titlar från böckerna i din bokhylla.



Er du mann eller kvinne?
Egalias døtre

Beskriv deg selv
Vandre med vers

Hvordan har du det?
Magi i praksis

Beskriv stedet du bor på
Smak av Romerike

Hvor ønsker du å reise?
Veien til Xanadu

Beskriv din beste venn
Den tvilsomme tvilling

Hva er din favorittfarge?
Tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett

Hvordan er været akkurat nå?
Stjerner lyser hvite

Hva er din favorittårstid?
Insektsommer

Om livet ditt var et tv-program, hva skulle det hete?
For alle vinder

Hva betyr livet for deg?
Sju undringens mil

Hvordan er parforholdet ditt?
La den rette komme inn

Hva er du redd for?
Fear of Flying

Dagens aforisme
Det svundne er en drøm

Hvilket råd vil du gi andre?
Love All the People

Hvordan vil du dø?
Den siste striden

Ditt motto
Det vil helst gå godt


Nå er det din tur!

Bussen, tirsdag morgen

Kl 07.30, en kjølig tirsdag i oktober:
Det er en snedig opplevelse å stå i midtgangen på en fullstappa morgenbuss og se på søvndrukne ansikter mens jeg har Raga Rockers' Maskiner i Nirvana på øret.
Veldig riktig soundtrack, på et vis.

Jeg tenker på den gang jeg trodde at morgenbussen til jobb hver dag var en skjebne verre enn døden. Sånn var det da.

Nå vipper jeg diskret med foten og tenker at livet er egentlig ganske ålreit.

Fredagsdiktet: Furu

Furu er blitt brukt i rimelig nedsettende sammehenger de siste årene. Men i sin naturlige form er furua skikkelig fin. Som på hytta vår, hvor den tilbyr ly for vinden og en grønn ramme rundt tomta. Trærne har vokst etter den sterke vinden der ute. De lener seg godt over og er ikke fullt så loddrette som i ukas fredagsdikt av Magli Elster. Mer fleksible. Men en slags bindestrek, like fullt.
God helg!



FURU

Furu
bindestrek loddrett
mellom jord og himmel.
Gjennom grenene, grønndusket
åpenbares for jorden
himmelens skjønnhet
og for himmelen
jordens.

Magli Elster

----------------------

Tillegg: "Furu er blitt brukt i rimelig nedsettende sammehenger de siste årene", har jeg visst skrevet. Hva slags setning er det, egentlig?
Jeg mener altså at furu er blitt brukt som et skjellsord i mange sammenhenger, men jeg innser at jeg ikke er helt stø i tastaturet i dag. Nuvel.