This Is Just to Say
I have eaten
the plums
that were in
the icebox
and which
you were probably
saving
for breakfast
Forgive me
they were delicious
so sweet
and so cold
William Carlos Williams
Plommediktet er en klassiker som Rikke først gjorde meg oppmerksom på. Det er veldig morsomt å google dette diktet og lese alle tolkningene som finnes av det. Fra det helt bokstavelig dagligdagse, via et dårlig ekteskap og til selveste syndefallet i Edens hage. Fornøyelige greier. Hvordan leser du det?
10 kommentarer:
Herlig! Jeg ble fyllt av den deilige smaken som var så berusende at jeg ikke kunne slutte selv om jeg visste at jeg ikke burde... Og så tenkte jeg litt på Albert Åberg som spiser opp alle kakene i kakeboksen, men det er nok veldig litteraturisk ukorrekt...
Ha en fortsatt fin helg!
Klem, Toril
Det første som slo meg var det helt bokstavelige. Men da synes jeg ikke at det er et dikt, men en bekjennelse. Ja, så ble det det. En bekjennelse, innrømmelse av skyld for noe.
Jeg er så shallow - det jeg tenker mest på når jeg leser dette er 'er det virkelig vanlig at folk har plommer i fyser'n??'
Og etterpå tenker jeg at jeg synes det er skikkelig fint :)
Toril: Åja, den følelsen er lett å kjenne når man leser dette. Uten sammenligning for øvrig kjenner jeg den fremdeles når jeg kjøper en liten flaske med Brämhults bringebærdrikk og prøver å posjonere den ut. En slurk holder ikke, og jeg klarer ikke stoppe.
Fran: Bekjennelse er egentlig et veldig fint ord.
Rikke: Haha, finfin freudian slip når du skriver "fyser'n". Men icebox er jo ikke fryser. På den tiden diktet ble skrevet, var ikke kjøleskap vanlig, og de brukte is for å kjøle ned maten i en "icebox".
Æsj, nå ødela du nesten diktet for meg - jeg synes det er så mye kulere og rarere at de er frosne... :(
Også holder jeg på å break in en ny konstruksjon til å legge armene på når man skriver på pc, noe som resulterer i bøttevis av freudian slips og dysleksitendenser. Skikkelig moro for en som lever av bl.a. korrekturlesing :)
Rikke:
This is just to say
I have broken
the poem
about the plums
that were in
the icebox.
Forgive me.
FNIS! :)
Jeg leser diktet ganske bokstavelig, og liker det best på grunn av rytmen og bildene det danner i hodet mitt (mørkerøde plommer med fine dråper av dugg mot skinnende klare isbiter).
Og så permuterer det svært lett, noe du på en helt utmerket måte demonstrerer ovenfor :)
(Jeg liker også The Red Wheelbarrow veldig godt, mye på grunn av det samme. Det er få dikt som gir meg så klare og kraftige tankebilder.)
Annetten: Fine bilder, ja! Og takk for ordet permutere. Jeg kjente ikke til det (noe som gjør meg litt flau, ettersom jeg er ordfetisjist og føler at jeg burde hatt kontroll, men mest begeistret over å ha lært noe nytt), men nå har jeg googlet og lest og kost meg.
Kjærleiken mellom to menneske som dette diktet skildrar så genialt, er vel den vi alle drøymer om.. Det ultimate kjærleiksdiktet!
Legg inn en kommentar