I går fikk nemlig elevene mine utdelt splitternye datamaskiner. En skinnende, hvit MacBook hver, til låns ut skoleåret. Stor stas og glede, og et ganske fint syn å skue utover et klasserom med snaut 30 prikkfrie, identiske laptoper oppslått.
Da de oppdaget Photo Booth, skjønte jeg at det ikke var stort poeng i å gjennomføre noen strikt undervisning i akkurat den timen; det var rett og slett for mye moro. Vi hadde allerede hatt en god og nyttig arbeidsøkt, så det var mulig å forsvare litt løsere snipp resten av timen. Dermed kjørte vi en litt løselig mix av gruppearbeid om presseetikk og bli-kjent-med-alle-de-gøye-funksjonene-på macen-din.
Noen av oss har hatt mye barnslig glede av Photo Booth tidligere, og kan til fulle gjenkjenne god underholdning når den så å si dukker opp rett foran oss på skjermen:



3 kommentarer:
HAhahaha! Nå skjønte jeg poenget med Mac:-)
Toril
Jepp! Mac er ren moro. Og nytte. Og estetikk (ikke i forhold til akkurat disse bildene, altså, men maskinen i seg selv). :)
Once you go mac you never go back
Legg inn en kommentar