tirsdag 25. november 2008

En sørgelig historie om noens ferd fra gledens tinder til skuffelsen dype avgrunn


(fra Jigser Shop)

Spent sjekker jeg resultatet i Tordenbloggen i dag tidlig, for å se hvordan det gikk. Av åtte blogger skulle fire videre, og jeg må innrømme at jeg ikke har veldig store forhåpninger, for her var det mange gode blogger.
Desto større er gleden til en ydmyk bloggestakkar da jeg oppdager at sannelig er jeg med videre i spillet.
Oiiii, det gode selskap! For en boost!
Jeg klarer ikke dy meg for å skryte bittelitt til kollegene mine. Dagen er ellers full av møter og stress, lange butikk-køer og slitne unger.
- Men jeg kom i hvert fall videre i Tordenbloggen, hvisker jeg trøstende til meg selv.

Så smutter jeg innom her i forbifarten før jeg skal styrte videre til foreldremøte på skolen, og oppdager at jeg har blitt kastet ut av lista etter omtelling av stemmer!

Dette skjedde: Jeg hadde en bråte stemmer i pollen, men ganske få i kommentarfeltet.
En eneste, skarve bortkommen kommentarstemme var kommet tilrette etter opptellingen, og dermed var det slutt på Hannes eventyr.
Ritsj, ut av lista.

Går det an å utsette folk for sånne berg-og-dalbaner, da?
Har de tenkt på hva de gjør med folks psyke?
Rett fra Capitol til den tarpeiske klippe, helt uten videre. Ikke så mye som en liten trøstepremie, engang. Ikke så mye som en klapp på skulderen. Sier begrepet tort og svie dere noe? Hæ?

Nå skjønner jeg i hvert fall hvordan John Kerry følte seg. Kommentarstemmene er mitt Florida.

...og snipp, snapp, snute, så var Hannes dag i solen ute. Sniff.


(fra www.madebyeat.com)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Å, det var så kjipt! Sjekket i morges før jeg gikk på jobb og var så glad for at du var videre, men når jeg vel var kommet på kontoret så var du ute! Nei og nei. Hjorten har lovet kompensasjon for eventuelle medisinske utgifter du påføres av dette - kan jeg foreslå at en flaske vin føres som en medisinsk utgift i dette tilfellet?

Hanne sa...

Det synes jeg var et utmerket forslag, Idaho. Jeg er villig til å godta en flaske vin som plaster på det sjelelige såret.

*storsinnet*

- Hørte du det, Hjorthen?