Uhu!

For oss som ikke er norgesmestere i rengjøring, er Halloween en veldig fin høytid. Kunstig spindelvev gjør underverker for å skjule støv og smuss, og skulle det dukke opp noe ekte spindelvev, er det bare et pluss. Og når man skal ha ni guttunger på fest, er det ingen grunn til å vaske gulvet i forveien. Fine, importerte høytiden.


Når man attpåtil kan slippe unna med å dekke bordet med søplesekker og bittesmå plasthodeskaller, er det bare å omfavne hele tradisjonen. Under serviettspøkelsene skjuler det seg magisk trylledrikk (en god, gammeldags blanding av cola og appelsinbrus).


Lillesøster skulle egentlig være bie, men klarte ikke helt å legge fra seg tanken på de flotte indianerfjærene i utkledningskista. Hun fulgte sitt sedvanlige "less is a bore"-motto og gikk for begge deler. Den lille indianerbien skulle på minifest hos sin jevnaldrende venninne i gata, mens de store gutta skulle feire her i huset.


Blant de store gutta er det ikke farger som gjelder. Der skal det være svart og skummelt. Storebror resirkulerte en gammel kappe, og supplerte med Darth Vader-hjelm. Den gikk mye av og på, for man kan ikke dytte godteri i fjeset med en diger hjelm i veien. Da hans jevnaldrende gjester kom, ble det åpenbart at vi hadde havnet i en stim av litt korte sith lords.


Middagen besto av fingertupper (pølsebiter med tortillalefse og ketchup) og marker med blod (grønn spaghetti med ketchup). Og for en gangs skyld var det lov å spise grisete. Det ble sågar oppmuntret til det.


Vi fikk celebert besøk utpå kvelden: Jammen stakk ikke selveste Sarah Palin innom. Veldig, veldig skummelt.

For øvrig klarte jeg å skremme livskiten ut av anslagsvis to tredjedeler av de som ringte på døra, noe jeg må si meg godt fornøyd med.
Noe skal man tross alt ha igjen for å dele ut godteri gratis.
Dagen etter hadde Lillesøster tidenes sukker-bakrus, men alle var enige om at det hadde vært en fin fest.