fredag 29. mai 2009

Fredagsdiktet: Sykkelstyret

Ukas fredagsdikt kommer direkte fra klasserommet til 2KMB, hvor elevene jobber med oppgaver, morer seg med personlighetstester og gleder seg til langhelg før eksamen på tirsdag.

Jeg var i beit for et passende dikt, og ba om tips fra unge hoder.
Og straks kom et forslag om et nydelig dikt som passer alldeles utmerket til årstiden. Tipseren sysler for øvrig en del med twitteratur, og kan følges under nicket @Jonaspaataket.

SYKKELSTYRET

Det glitrer blankt i et sykkelstyre.
Nu er det juni og heggeduft.
Og unge piker har tynde tøie
imellem sig og den lyse luft.

De går på veien med hver sin sykkel.
I taushet vandrer de, to og to.
Men bak dem driver de unge gutter
i søndagsblådress og brune sko.

Og de blir modige: Lån mig syklen!
Det får de lov til, de unge mænd,
Blå dresser suser langs hvite hegger.
Så får hun sykkelen sin igjen.

Men nu går gutten ved hendes side,
hans djerve plan er blitt kront med held:
han holder taket i sykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.

Og hendes hånd er på andre siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving:
vi går og holder på noget sammen!
Og begge later som ingenting.

De går på veien ganske tause,
med hjertet fyldt av hvad begge vet,
mens næven knuger det blanke nikkel.
O sykkelstyre. O kjærlighet.

Nordahl Grieg

7 kommentarer:

kristin sa...

Dette var fantastisk nydelig!

Cathrine sa...

Sukk.... :o)
Den ungdommen, den ungdommen!!! Fine altså!!!!

Hanne sa...

Ikke sant? :D

Monica sa...

Eit av mine favorittdikt i ungdommen. Like vakkert enno!

Toril sa...

Å, tenk å ha det sånn igjen...
Jeg liker Nordahl Grieg så godt!

Og så ble jeg inspirert til å finne frem "jeg hadde tenkt" av Rudolf Nilsen, fordi begge gir meg noen av de samme sterke følelsene, og i mitt hode skjer begge deler i samme gate, og damen har blomstrete kjole og mannen har sixpence:-)

Jeg hadde tenkt -

Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt.. Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi.

Hanne sa...

Monica: Diktet holder seg, ja. Er en grunn til at det er blitt en klassiker. :)

Toril: Å, bonusspor! Yay!
Selvfølgelig har damen blomstrete kjole og mannen har sixpence. Sukk!

Alex Eriksen sa...

To nydelige dikt, deler på facebook.