Halvnøgne, i hvert fall.
Og halvøy, når sant skal sies.
Men like fullt verdens aller beste sted å tilbringe ei pinsehelg med brillefint sommervær.
Det finnes ikke bilvei dit, så vi må kjøre båt. Båtturen fungerer som en slags renselse: Vi legger bil, stress, klokker og hverdag bak oss, og kommer fram til hytta med senkede skuldre. Bæring av tunge, tunge ryggsekker hjelper også til på skuldersenkinga, naturligvis. Men fint er det lell.
Tenk at dette bildet er tatt klokka ni om kvelden! Lyse sommerkvelder banker det meste.
Vel framme er det visse ritualer som alltid skal følges. Flagget må på plass.
Det er nemlig et velkjent faktum at hytta vår i gamle dager var tilholdssted for den beryktede sjørøveren kaptein Hjulvisp.
Lillesøster brukte mye av helga til målrettet og systematisk dykketrening.
Storebror var opptatt med å sørge for at de allierte vant andre verdenskrig. Det krevde kløkt, konsentrasjon og store deler av utearealet.
Stakkars Lillesøster kom løpende fra do, snublet i en skyttergrav og datt så lang hun var. Store skrubbsår og høye hyl, men Storebror lot seg ikke ryste.
- Og så på militært område, da, sukket han lakonisk.
Og ellers? Tja, vi fikk unnagjort de fleste klisjeene: Grilling, kortspill, Yatzy, øl i solnedgang, myggstikk, røde legger (noen av oss lærer visst aldri), båtturer, krabbefiske, måkeskrik og alt det der. Opptil flere forfriskende hopp i havet fra brygga ble det også. 16 grader i vannet føles bare deilig når det er full sommervarme på land.
Åh, for en fin helg. Som en komprimert ferie, rett og slett. Noen ganger er det helt ålreit å befinne seg midt i en klisjé.
P.S. Men apropos dette med klisjeer: Det slo meg plutselig da jeg satt på brygga og så på alle båtene som putret forbi, at den norske skjærgården må da være det aller, aller hviteste stedet i hele verden? Ikke mye verken snikislamisering eller åpent mangfold der, gitt. Men det er muligens mat for en helt annen post.
11 kommentarer:
Å, det så skjønt ut!
Oj, spennende observasjon på slutten der. Vi var ute med båten i Oslofjorden i helgen og så en muslimsk storfamilie på en fin, stor båt, med flagrende hijaber (familien, ikke båten). Tenkte at det var første gang jeg hadde sett det, og jeg har vært MYE ute i båt! Mange er jo nå både andre- og tredjegenerasjons innvandrere, så det burde kanskje vært flere? Ble litt ør i hodet av tankegangen rundt dette. Fint hvis du tar det videre :-)
For en herlig pinse dere har hatt!
Vi har hatt en strålende bypinse, ikke fått duppet tåa i fjorden enda, men rød på skuldrene har jeg blitt :-)
Vi var innom Sognsvann på vei fra markatur på søndag, der var det både hijab og stilletthæler... En salig miks under tykk, tykk grillos.
Parkene er ikke så hvite. Det er hyggelig å se. Der grilles det, snakkes det, spises det og mange ser ikke like ut ;-)
Begynte å tenke etter og tror nok at det er nokså homogent i Østfoldskogene hvor vi har tilbrakt pinsen vår. Vi står for det minst like fordi gjennomsnittsalderen på hyttefeltet trekkes betraktelig ned når vi er der- ikke verst akkurat det, da!
Ellers hadde jeg da mest lyst til å si at vi også heiser sjørøverflagget - mens naboene heiser det norske flagget fordi det er pinse. Vi heiser alltid sjørøverflagget! Da er vi på hytta :D
Herlig pinse! Jeg har kost meg i Køben... Og var på Ishøj strand, sammen med folk i mange farger og ulik mengde klær på:-)
Som Cecilie er inne på, er det kanskje på tide å heise hijabene i den norske skjærgård?! (Også bokstavelig...?!)
Sesselja: Ja, det var skjønt. Latterlig skjønt! :D
Cecilie: Det høres befriende ut med flagrende hijaber i Oslofjorden. Men er det ikke rart hvordan man plutselig kommer på at "jøss, det var et nytt syn"? Mener å ha lest noe om integrering og hyttekultur og sånt, skal se om jeg finner det igjen.
Anna-panna: Gratulerer med den obligatoriske pinserødfargen. Høres ut som en finfin markatur. :)
Olava: Nei, parkene er til forveksling (og befrielse) like boligområdet vårt. Men du har nok rett i at hyttelivet ikke nødvendigvis er aldersrepresentativt, heller.
Stas at dere også heiser sjørøverflagg!
Toril: Åh, heldiggris som var i Køben!
Ja, det er kanskje på tide å innføre mangfold i skjærgården. Jeg kan ikke gjøre noe med hijaber, men vi bidrar i det minste på fargefronten. ;)
Høres helt fantastisk ut, frue, men dere glemte vel ikke avspilling av Fredrikstad-sangen??? Når det gjelder det fargerike båtlivet kjenner vel du en viss S. som stadig skriver om båtliv og seilig og sånt? Som kanskje vet noe om dette, mener jeg? Sol
Sol: Avspilling av "Sommern er herlig i Fredrikstad" skjer tradisjonelt aldri tidligere enn St.Hans, så det var dessverre utelukket, selv om det var aldri så fint sommervær.
Skal sannelig lufte det fargerike båtlivet (eller mangelen på sådan) med S, ja.
På en av nabohyttene våre bor det en afrikaner/eksafrikaner, - men jeg er enig. Det er et unntak.
Visst var det ei flott helg. Vi gjorde omtrent det samme som dere noen hundre meter unna, - men vi badet ikke.
Min to meter høye og bredskulderede vestafrikanske svoger -som syns det er litt skummelt å stå ytterst på brygga- debuterte på fjorden i pinsen, og har allerede utviklet en sterk hang til grillpølser. Søsters neste prosjekt er å gjøre ham svømmedyktig. Forbruningen av ytre Oslofjord skal ikke stå på oss;-)
Livet leker: Se der, ja. Unntakene finnes naturligvis - og det er jo ofte det som får oss til å legge merke til situasjonen.
Jeg tenkte forresten på deg den helga. Nå er sikkert hun på hytta også, rett i nærheten, tenkte jeg.
Katrine: Herlig - vi får yte vår skjerv, vi som kan det. :)
Legg inn en kommentar