- Vet du hva? Michael Jackson døde i natt, sier jeg til Storebror.
- Oi. Nå i natt?
- Ja.
- Da ble dette hans siste sommer, sier Storebror med patos.
Han tenker seg litt om.
- Hvor døde han hen?
- I USA.
- Men hvor i USA?
- Los Angeles.
- Åja. Det er i California, akkurat som San Diego.
- Mm, det er sant.
Storebror tenker litt til.
- Michael Jackson var berømt allerede da han var barn, grubler Storebror.
- Ja, han har vært kjent veldig lenge.
- Digger du Michael Jackson?
- Nei, jeg har ikke helt sansen, men jeg likte Thriller godt.
- Det er den zombielåta, ikke sant?
- Ja, den hvor de danser.
- Du har rett i at det er den beste, samtykker Storebror, og tar noen dansetrinn, zombiestyle. Det er absolutt gjenkjennelig.
- Det er jo litt rart at han er død, prøver jeg å avrunde.
- Hvorfor det?
- Tja, det er jo litt rart når folk dør, famler jeg.
- Jeg synes det er rarere at folk lever, jeg.
Og med den koklusjonen stryker han på dør, ut i sommeren. Det viktigste er sagt. Nå venter andre ting.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
For en Storebrormann :-)
Ja, han er litt av en fyr. :)
Herlig beskrivelse av en voksens (mislykkede?) fomling for å få tak i barns tanker ;-)
Jeg støtter Storebror.
Memento mori!
Gode poenger som alltid av den unge herren!
Sommerferieklem til deg fra meg!
Det minner meg om noe fra Hugo av Maria Gripe. Hugos mor er død og skolekameratene og Hugo snakker om hvordan det er å dø og om det er fælt da Hugo (på alder med Storebror) sier følgende: "Det trur je itte. Je har nå aldri hørt om noen som itte har greid det, men det er mange som itte greier å leva."
Han er så fin han store lille gutten din - at jeg blir helt rørt!
-tonje-
Takk for hyggelige kommentarer, dere.
Og Helga Marie: Det sitatet fra Hugo er alldeles praktfullt!
Legg inn en kommentar