Fredagsdiktet: The ode of Mary McGinty

Venninne Rikke kom på helgebesøk her forleden, og hun hadde med seg en bråte produkter fra Lush.
Lush lager hudpleieting som inneholder få konserveringsmidler, er belemret med lite eller ingen emballasje og dessuten har festlige navn og beskrivelser.
Altså miljøvennlige, hudvennlige og morsomme - og dermed milevis fra de fleste andre "kvinneprodukter", som forstemmende ofte er både fordummende, forsøplende og forgiftende.

Rikke gikk i gang med å teste alle disse vidunderlige produktene, og det til gagns. Derfor kom hun ned fra badet, sprekkferdig av glede etter å ha prøvd ansiktsrensen Mask of Magnaminty, med følgende kunngjøring:
- Jeg ble så begeistret at jeg spontantdiktet et skotsk høylandsdikt mens jeg sto i dusjen!

Dermed presenterer jeg ukas fredagsdikt med en formaning: Det må leses høyt, med patos og en litt tullete skotsk aksent - som om du var en slektning av Groundskeeper Willie.

The ode of Mary McGinty

There once was a lass who walked the moor
Her name was Mary McGinty
And as she walked, on her face she bore
The ancient Mask of Magnaminty

(Rikke, dusjdikteren fra Sagene)


PS. Jeg synes det er på sin plass å presisere at verken venninne Rikke eller jeg har noen bindinger til Lush, ei heller har vi mottatt noen ytelser eller gratisprodukter derfra.

PPS. Men det er også på sin plass å legge til at vi slett ikke vil ta det ille opp dersom det skulle vanke en overraskelse i posten etter dette.