She ain't heavy, she's my sister
I går tilbrakte altså ungene og jeg en høstferiedag på Mysen. Vi gikk tur sammen med mormor, sparket i høstløvet, leste inskripsjonene til gravstøttene på den gamle kirkegården og inspiserte det flotte biblioteket de har fått (på den gamle skolen jeg nevner litt lenger nede).
Ungene ble fullstappet med vafler og godteri og spant rundt i sukkerrus, høye som drager.
I et rolig øyeblikk ved kjøkkenbordet avslørte Lillesøster (4) at hun hadde tatt armbåndet til dokka som bor på mormors kjøkken, og festet det rundt sitt eget håndledd. Det var rosa og altfor lite for Lillesøster.
- Jenter skal være litt jålete, sa mormor bifallende.
Da kikket Storebror (8) opp fra tallerkenen. Han satte et rolig og overbærende blikk i mormor:
- Jenter kan velge selv om de vil være jålete eller ikke. Gutter også.
Ah. Det virker!
10 kommentarer:
Herlig, aldeles herlig.
Ikke sant? Blir litt ømhjertet, altså. :)
Fantastisk, helt fantastisk!
Du har all grunn til å være stolt av den store lille gutten din!!!
-tonje-
Så godt å høre! Men at en så fornuftig mann som storebror hører og forstår det du sier, er jo ikke overraskende, egentlig!
Praktfullt! Denne mormora er enig med storebror.
Vidunderlig.
Deilig. Og det er sant at det virker. Sønnen min er 21 år, og det har virket på han også.
Å, sånne øyeblikk...
Takk for hyggelige kommentarer, dere.
Og livet leker: Så bra at det virker på sånne storinger, også. :)
Legg inn en kommentar