Pinsehelga i bilder

Friskus som jeg er blitt, syklet jeg en tur til Nebben fredag formiddag for å svømme noen runder. Om sommeren er det stappfullt både på gressplenen og i bassengene, men hvor mange badegjester ser du på bildet her? Riktig: Ingen! Den oppmerksomme betrakter vil se en enslig badevakt som rusler langs hekken. Det føltes som om Nebben var mitt private badeanlegg. Åh, det var en fin svømmestund. Tror jeg skal snike meg til noen morgensvømminger framover, såfremt det ikke plutselig begynner å hagle, eller noe sånt. Man vet jo aldri.



Etter skole- og jobbtid pakket vi barn og bagasje i bilen og vendte snutene mot Costa del Østfold for å erklære hyttesesongen for åpnet, helt på ordentlig.
Det finnes ikke bilvei ut til hytta vår, den ligger på den ytterste, nøgne (halv)ø. Den kan nåes ved en drøy halvtimes frisk gange i ulendt terreng, eller en kjapp båttur. Vi valgte det siste, og ungene hylte av glede hele veien ut. Sant å si presterte jeg noen gledeshvin selv, da jeg kjente den deilige sjølukta igjen.



Lillesøster gikk straks i gang med å plukke blomster, for det bugnet der ute. De ble litt molefonkne av å røskes opp av en beinsterk barnehånd, men det ser bra ut allikevel. Vi ryddet ut hagemøbler og la gladduk på bordet, og kunne sitte ute til det ble natt. Det er så stille der ute. Alt man hører er en og annen motorbåt (ja, og den lave summingen fra doen, da - men det er liksom ikke like lyrisk).


Storebror tok raskt opp en av sine favoritthyttesysler: Spikking (og saging, og hogging av ting med øks). Vi har ikke TV, spillkonsoller og denslags her ute (vi har ikke engang innlagt vann), så ungene blir skikkelig flinke til å kjede seg. Og du verden, så mye de klarer å finne på da. Lillesøster plukket for eksempel kongler i timesvis.
De nedlater seg til og med til å leke med hverandre.



Noen var mer innstilte på å innlede badesesongen enn andre. Lillesøster maste i timevis, og ville slett ikke gå med på at det ikke var ordentlig sommer ennå. Hun nøyde seg med tørrtrening en stund, men til slutt ga vi etter.



Og dermed kunne vi rusle ned stien til sundet, hvor det er kjempelanggrunt og dermed akkurat passe for ei frøken som ikke svømmer så bra som hun liker å innbille seg, og for en Storebror som liker å fange krabber med hendene.



Idiotisk kaldt vann, konstaterte den voksne delen av familien. Friskt, men absolutt overkommelig, var ungenes dom. De ble våte i håret, begge to, og Storebror fanget ei bøtte full med reker og krabber sammen med nabohytteungene. Dem hadde han ikke sett på et år, men det var straks business as usual.



Hyttetomta bugner av markjordbærblomster. Det blir mange strå fulle av små, røde bær senere i sommer. Jeg klarte heldigvis å skåne de aller fleste da jeg gikk amok med kantklipperen i dag.


Og peonene er bristeferdige. Når de blomstrer, ser det nesten obskønt ut.
Det heter peoner, ikke sant? Jeg er så tullete dårlig på blomsternavn.