Denne uka går jeg virkelig ut over all sedvane med fredagsdiktet. Riktignok har jeg vært spenstig og slått til med sanger tidligere, men nå drar jeg det et hakk lenger og tilbyr et leserbrev.
Jepp, et leserbrev.
- Hvorfor det, spør du kanskje?
En link til dette leserbrevet ble postet på Twitter av @stephenfry i går, med teksten
"The best letter I've read for a long time. (...) Not ashamed to say it made me cry".
Rikke (som er på langhelgsbesøk her nå) leste det høyt for meg, og vi gråt begge to.
Uten å være det spor flaue.
Det er så godt at det trygt kan regnes som poesi, og budskapet bør deles med mange, mange
– ergo blir det fredagsdikt i avisform:
Les resten her.
God helg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
For meg er det så fremmed at folk faktisk kan oppføre seg sånn og virkelig mene slike fryktelige ting, at jeg helt enkelt ikke klarer forstå det.
Det blir som å lese en bok full av eventyr. Går det ann at folk virkelig bærer på så mye hat mot noe som ikke påvirker deres eget liv engang, går det ann å spre så mye smerte uten annen grunn enn at "de syns det er galt"?
Jeg har da aldri vurdert dem rundt meg ut fra hva slags sengegym de utfører, hvorfor i all verden skal det plutselig ha noe å si hvis man oppdager at de er homofile?
Skulle jeg brukt type sengegym som kriterie for vennskap måtte det viktigste vært at de liker å hoppe i sengen og ha putekrig, for både jeg og ungene syns det er kjempegøy :)
Det beste med hele det brevet var den ekstra kommentaren til sist, om at sønnen til brevskriveren hadde det bra! Med en slik mor
Det er dårlig gjort å legge ut slike brev når jeg er gravid og hormonell. *snørrer*
Nemlig!
(Og Stephen Fry kunne jeg tenke meg å forgylle.)
Trine: Det skjer og det er en oppfattning mange har at når man beslutter å leve et homofilt liv, ja da får man ta konsekvensene av det valget du gjør.
dvs. du må regne med å bli stigmatisert og nektet klart grunleggende meneskerettigheter på grunn av hvem du elsker. Logisk sant?
selv i lille liberale Norge er det ikke greit. Du skulle bare vist hvordan folk glaner på gata.
Og når vi alikevell er inne på temaet ubegripelig argumentasjon:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3656296.ece
Likte godt den delen der Hagen sår tvil om det i det heletatt foregår diskriminering mot transer.
Trine s: Ja, det kan virke både fremmed og rart, men det er dessverre ikke sånn. Den slags holdninger og uttrykk lever i beste velgående her til lands i dag også, selv om det ikke er PK lenger. Og jeg tror at vi går i en farlig felle dersom vi overser dette, bare fordi vi og vår nærmeste krets synes det er uproblematisk med homofili (eller andre variasjoner). Det blir litt som når folk påberoper seg å være fargeblinde, og dermed, i sin velvilje, ikke helt ser rekkevidden av rasisme og rasistiske strukturer i samfunnet.
Vi må ta inn over oss at slike ting finnes, ellers får vi aldri bukt med dem. Ikke minst må vi påpeke diskriminerende handlinger og ytringer, så ofte vi kan.
Sesselja: Jeg beklager. Men du kan like gjerne bli vant til det - herfra og ut er du hudløs. *klem*
Katrine: Ikke sant? Leserbrevet er praktfullt, og Stephen Fry skulle jeg gjerne adoptert. Han er kanskje i eldste laget til å være en sønn, men man burde kunne adoptere onkler eller storebrødre, også.
Anonym: Folk glaner på det de synes virker rart. Noen slenger virkelig kjipe kommentarer. Noen spør. Og noen lærer - når de treffer folk som tør å vise hvem de er, som ikke ber om unnskyldning for å definere seg selv, og som viser at de først og fremst er personer. Jeg fortsetter å være optimist, selv om folk som Hagen av og til setter meg på prøve så det griner etter.
Bonden er enig med Hanne!!!
Kloke bonden. Alltid. :)
Legg inn en kommentar