mandag 21. juni 2010

Hvis skoen passer

I dag lurer jeg på:
  • Hva barnehageansatte tenker om foreldre som står og graver manisk og småbannende i sandkassa mens de hveser til ungene sine at de like gjerne kan gå barbeinte resten av sommeren, eller med gummistøvler til sommerkjolen, sådetså og nåkanduhadetsågodt!
  • Hvor dyp ei sånn sandkasse egentlig kan være, og om det noensinne har hendt at unger har forsvunnet nedi der.
Lillesøster (4) er i besittelse av en betydelig mengde sjarm når hun gidder, og sist lørdag brukte hun nettopp denne sjarmen til å overbevise pappaen sin om at hun absolutt og garantert trengte et par nydelige, hvite sandaler med sarte, lilla hjerter på. Mannen betalte og Lillesøster danset fornøyd ut av butikken med de nyervervede skoskattene på føttene.

Men hvor lenge var frøkna i skoparadis? I dag ankom jeg til barnehagen, svett og sliten etter en lang planleggingsdag og en påfølgende (relativt) hurtig sykkeltur, bare for å finne den unge damen barbeint og tilfreds.
– Men Lillesøster, hvor er skoene dine? sa jeg med en viss oppgitthet (hun har forlagt sko før, for å si det sånn).
– Jeg gravde dem ned, svarte hun kontant, og med en hårreisende mangel på anger eller skam.
– Atdetvar? Hvor gravde du dem ned, da?
– I den stooore sandkassa ute. Og nå er de borte, konkluderte hun enkelt.

Det hadde hun sandelig (ahahaHA – ordspill!) rett i.
For mamma grov, og Lillesøster grov, og barnehageansatte grov, og nabokusinebestevenninne grov, og enball og toball og gubben og gamla satt og grov, men ingen fant noen sandaler.

Da vi hadde holdt på i samfulle førti minutter nærmet det seg stengetid og jeg nærmet meg bristepunktet. Jeg kastet inn spaden og forbannet Kaptein Sabeltann og alle hans medpirater som har overbevist flere generasjoner om at det er lurt å grave ned ting i sand. Og mumlet altså noen eder på kjøpet om at skulle det være på den måten, kunne jentungen like gjerne gå barbeint eller med gummistøvler i solsteika - for ikke pokker om det kjøpes inn nye sandaler.

Dette med sko er nemlig en øm tå (ahahaHA - ordspill igjen!) for oss. Man er jo vant til at småbarn forbruker sko med en viss hastighet, ettersom de små føttene deres vokser urimelig raskt og man attpåtil må påregne en viss slitasje av den evinnelige løpingen og trampingen de driver med. Men Lillesøster er jaggu i en klasse for seg. Hun slenger fra seg sko hvorsomhelst og nårsomhelst, og sånt blir det jo en del svinn av. I tillegg er hun en skosabotør av ypperste klasse.

La meg gi et eksempel (helt tilfeldig valgt):
Til 17.mai kjøpte vi splitternye, hvite pensko til juksebunaden hennes. Hvite, med tanke på at de kunne brukes til ymse sommerkjoler senere også (jepp, vi er åpenbart litt tungnemme).
Hun fikk altså på seg et par rene, uberørte sko om morgenen 17.mai. Da hun skulle legge seg om kvelden så de slik ut:

Exhibit A.


Exhibit B (eller heter det exhibit A.2, kanskje).

Skjønner du nå, kjære leser, hva vi har å slite (ahahaHA - nok et ordspill) med?
Jeg prøvde forresten å spørre Lillesøster hvorfor hun gravde ned skoene sine, med det kom ikke noen vettug eller kreativ forklaring. I hennes tilfelle er forklaringen "fordi jeg kan" eller "for å se hva som skjer".
Nysgjerrighet, altså.
Stimulerende for kidsa, til tider svært utmattende for foreldrene.


P.S.
Før noen prøver å skåre dårlige poenger om kvinner og forbruk av sko: Denne bloggposten er skrevet av damen som har Norges minste og kleineste skosamling – det har jeg opplest og vedtatt fra sikre kilder.

18 kommentarer:

Rikke sa...

Er JEG "sikre kilder"? Åh, nå følte jeg meg viktig :D

Og det er sant, den skosamlingen din er mindre og kleinere enn min, og det sier ikke så rent lite... ;)

Toril sa...

Det er så herlig! Og du skriver som vanlig veldig bra:-)
Etter å ha erfart noe av det samme som deg, selv om jeg må innrømme at 17.mai- skoene til Lillesøsteren i deres hus tar kaka, driter jeg i rådet om at man ikke bør arve sko! Føttene kan umulig ta skade av noen få timer i andres sko- dessuten blir de evt rettet opp igjen når de etterpå går noen timer i noen andre andre sine sko!

Hanne sa...

Rikke: Klart du er sikre kilder, du er jo selveste Nostradamus og Einstein saminkarnert - iblandet en skremmende mengde fotballinnsikt. :)

Toril: Å, gjett om jeg er tilhenger av arvesko! Og du har helt rett: Så lenge man sørger for at de går i forskjellige arvesko, er det helt begrenset hvor galt det får blitt. Men det er klart at arveskokjeden stopper med oss, vi har ikke så mange sko å gi videre - av åpenbare årsaker. :)

Rikke sa...

Det må sies at den eneste grunnen til at Beckenbauer ble slengt med i listen (altså den eneste grunnen til at jeg vet at han er/var fotballspiller), er Monty Python... :D

Regner med at utgravingen av sandalene fortsetter i morgen, så mang slags lykke til skal dere ha!

Fran sa...

Godt gjort å slite ut skoene på en dag. Lillesøster må være litt av en råtass! Jeg lo godt av de bildene. Og jeg kan le jeg - det er jo ikke jeg som må betale for alle skoene hennes..!

MammaMy sa...

Ha-ha! Festlig historie. :)

Bårds sa...

Mesterlig skrevet! Bloggen din er lagt til i min nyhetsleser.

smagalsomalier sa...

Hahaha, lættis! Jeg har (heldigvis) ikke barn, men jeg har noen skjønne nevøer med et berg av sko. Ofte ender jeg på alle fire i barnehagen/skolen på jakt etter sko som har blitt sparket under alle mulige ting. Gravd ned har de heldigvis ikke blitt! =)

Hanne sa...

Fran: Ja, hun er en kjemperåtass. Supertøff, rett og slett. Så nå får hun bruke kreftene sine på å spavende sandkassa. ;)

MammaMy: Nå begynner den å bli festlig. Den var ikke like festlig i går ettermiddag, for å si det sånn!

Bårds: Takk for hyggelig kommentar.

Somalieren: Så fint med en tante som leter etter sko. Jeg hadde også tantehjelp i går, men vi klarte det ikke allikevel. Nå vet du imidlertid hva som kan komme til å skje, så pass godt på nevøskoene hvis gutta er i sandkassa. Just sayin'. :)

Helga Marie sa...

Hehehehehe, dette minte meg veldig om et kapittel fra Marikken og Junibakkens Pims, om da Marikken lurer seg til å ha på de nye, hvite sandalene til sletta på valborgsmesseaften. Jeg er forøvrig full av medfølelse. Jeg tror jeg hadde mistet tålmodigheten etter langt kortere tid!

Hanne sa...

Helga Marie: Åh, velsigne deg som minnet meg på selveste Marikken! Jeg var så utrolig glad i de bøkene, og har sneket meg til å lese dem i voksen alder, også. Mon tro om Lillesøster snart er i rette alder for å bli introdusert for dem? Kanskje vi skal prøve det i sommer. Mulig jeg setter noen skumle ideer i hodet hennes, men den sjansen er jeg villig til å ta.

Ellinor sa...

Du har ikke prøvd vernesko til henne? *ler*

Og hva vi tenker vi som jobber i barnehage?? Hmm, omtrent det samme som deg tenker jeg :)

9na sa...

Hahahaha så mye har jeg ikke ledd på lenge, du er en mester i ordspill...! Men for all del, jeg kjenner meg igjen... Sko er engangsprodukt for unger... Umulig, altså. Og forresten; jeg har også veldig få sko...

Hanne sa...

Ellinor: Hm, vernesko som er teipa til foten, i så fall. Så er man sikret mot både det ene og det andre. ;p

9na: Ja, det er jo helt villt at man skal måtte operere med engangssko. Ikke veldig vennlig for verken miljø eller lommebok. :)

Trine s sa...

Ojoj hun må være en aktiv dame ;)

Jeg håper for hennes del at hun får seg en svært godt betalt jobb som voksen, for å betale for sine (muligens) dyre sko-vaner...

Hanne sa...

Trine S: Ja, hvis hun fortsetter med samme skorotasjon, skal hun ikke bli så veldig gammel før hun får betale skobonanzaen selv. :)

Lin sa...

Jeg både hikster og er lettet over at vi ikke er alene om å ha et barn med... øh... skoproblematikk? *humre*

Fantastisk skrevet!

Hanne sa...

Lin: Godt at vi er flere som har barn med ....øh...skoproblematikk. Vi får danne en klubb, hvor vi viser fram lysbilder og setter veddemål på ymse skos levetid. ;)