fredag 2. juli 2010

Legoland

Vi drar som hovedregel ikke på utpregede temaland-greier, stort sett er vi sånne kjedelige søttitallsforeldre av typen: Vi reiser på hytta og ferdig med det, her har du en pinne å spikke på, så kan Sabeltann og alle hans kumpaner seile sin egen sjø, vi finner opp våre egne hjemmelagde pirater på hytta, sådetså.
På søndag vendte vi imidlertid nesen mot Legoland, for en barnevennlig (og ja, jeg innrømmer det, en hannevennlig) ferie. Jeg har en enorm soft spot for Legoland og synes det er helt uforholdsmessig stas der. Jada, det er plast og kommers og alt sånt, men det er Lego, for pokker! En av mine barndomsfavoritter. Sånn sett er Legoland det forgjettede land, og heldigvis er ungene enige med meg.


Vi slo til med rom på selveste Hotel Legoland, hvor alt er legorelatert og det er egen inngang til parken. Massevis av små og store legofigurer overalt, ungene var i himmelen.


I lobbyen sto denne digre dragekompisen og ventet, sammen med en hel lekebuss full av moro og massevis av smålego som ungene kunne leke fritt med.


Alle hotellgangene hadde navn og symboler. Vi bodde i Pirate Street (yar!). Rommene hadde også egne symboler, slik at barna lett kunne finne fram på egen hånd. Det er veldig lett å huske at døra vår er den med skattekista på, for eksempel.


I restaurantens barnebuffet var det sågar legoformede potetkroketter. Aiaiaiai! Ifølge innholdsfortegnelsen var det potetmos (poteter, melk og en anelse egg), formet og stekt.

Så var det tid for å gjøre selve parken. Heldigvis hadde vi to dager på oss, så vi slapp å stresse rundt. Og været var vi veldig heldige med, det var som å komme til Syden (dette forunderlige land som alle kjenner).


Lillesøster slet litt med å akseptere alders- og høydegrensene på enkelte av attraksjonene, men heldigvis var det nok av ting å gjøre for en drøy meter lang fireåring, også. Monorailen her var så stas at vi måtte ta den hele tre ganger, mens Storebror og pappa ventet på at Storebror skulle få ta sertifikat.


Vi har nemlig vært her en gang før, da Storebror var 5 år gammel, og da var han til sin store ergrelse for ung for lappen. Denne gangen gikk det imidlertid i boks. Vi bevitnet oppkjøringen og kan bekrefte at den unge mannen kjørte forsvarlig. Fylle bensin kunne han også. Og nå har han papirene som bekrefter det.


Som nevnt var det sydenvarme i Danmark, og da er det godt at det er mange muligheter for vannlek, slik at heite hoder får kjølt seg ned. Ikke bare med de morsomme sprutedingsene på bildet her.
Pirate Water Falls er et vannlekeland med store sjørøverskip, vannkanoner og mange muligheter til ellevill vannlek. Et av skipene har for eksempel ei tønne i masta som rommer hele 1000 liter vann, og når den med jevne mellomrom blir full, tømmes den over de som til enhver tid befinner seg under den. Det gjorde vi ofte.
Iiiihhh!


Lillesøster gikk karusellbananas. Her jubler hun i froskehoppet, som ingen over 150 cm fikk ta.


I Atlantis kunne vi se haier, fargerike fisker og korallrev. Og ungene kunne stikke hodet inn i akvariene, takket være noen finurlige glassrør.


Miniland er en klassiker og alltid stas. Jeg husker det kjempegodt fra da jeg besøkte Legoland som åtteåring. Storebror var fascinert av oljetankerne, plattformene og brokonstruksjonene. Lillesøster var muggen fordi hun ikke fikk lov til å spasere inn og leke med all den morsomme legoen. Amalienborg slott, for eksempel, ber jo formelig om å bli lekt med!

Etter dag nummer to i Legoland sovnet jeg først i hele familien, i nitida. Jeg har et vagt minne av å ligge i senga sammen med Lillesøster mens hun synger nattasang for meg og pjusker meg i håret. Kun kort tid etter kom Mannen og Storebror og la seg. Så sloknet vi alle fire, og sov i samfulle tolv timer.
Det tar på å være barn, altså.

5 kommentarer:

Ine sa...

Jeg er så enig i ferievalget deres!! Gleder vondt på meg til Tuva blir gammel nok til å kunne sette pris på en tur til Legoland. En tur mamma og pappa vil synes er minst like fascinerende!

Hanne sa...

Det er bare å glede seg, Ine, for Legoland er altså helt tullete morsomt! Og som forelder får man på en måte dobbel moro: Både den man opplever selv, og den man ser i øynene til barna sine. Det er helt suverent. Gled deg til knuseskjønne Tuva skal springe rundt der. :)

Helga Marie sa...

Åh, nå fikk jeg lyst til å reise til Legoland igjen! Jeg var hele 13 år før jeg kom meg dit for første og eneste gang, men det var faktisk stor stas også for en nesten-fjortis. Herlig!

Hanne sa...

Helga Marie: Det er bare å reise! Jeg så mange nesten-fjortiser, fjortiser, trettiser, førtiser og sågar sekstiser som hadde det alldeles strålende der. Den mest oppsiktsvekkende besøksgruppa var nok en gjeng med nonner som spaserte rundt og storkoste seg. Legoland er for alle!

Helga Marie sa...

Nonner i Legoland - det er jo bare fantastisk! :-) Ellers må jeg si at jeg har stor sans for 70-talls-sommerferien. Jeg har selv vært utsatt for slike, og selv om jeg misunte venninner som kunne fortelle om spennende campingturer til Ål i Hallingdal og bilturer i Europa, så var det for det meste deilig (og innimellom kjedelig) å være på hytta. Og i voksen alder legger det seg uansett et gyllent nostalgiskjær over alle sommerminner, så fra det perspektivet er det nesten det samme hva man har holdt på med, tror jeg.