mandag 9. august 2010

I sommer har jeg lest...

...disse:



..og disse:


På tide å oppsummere litt nå, med en uke igjen av ferien. Før sommeren lånte jeg noen bøker på skolebiblioteket (ren luksus å ha bibliotek på jobben, skikkelig frynsegode!) og kjøpte noen andre på nett, for å ha en slags litterær godtepose å velge mellom: Noe lettlest, noe til ettertanke, noe humoristisk og noe spennende. Svenske bøker er jo for øvrig kjempebillige på nett, så dersom man ikke har noe imot å lese på svensk, kan man gjøre noen skikkelig kupp.

Juliet, Naked av Nick Hornby. Herlighet, for ei underholdende bok!
Trettiniårige Annie havnet ved en tilfeldighet i den lille nord-engelske byen Gooleness etter endt studietid. Det samme gjorde læreren Duncan, og ettersom de hadde det til felles at de begge befant seg i en avkrok, endte de opp sammen. Etter 15 års samboerskap tviler Annie på forholdet - det går liksom ingen steder. Duncan er manisk opptatt av den amerikanske singer-songwriteren Tucker Crowe, som forsvant fra offentligheten på åttitallet etter å ha gitt ut noen (etter Duncans mening) ekstremt undervurderte album. Duncan bruker all sin ledige tid til et nettforum for "crowologists", hvor han og likesinnede analyserer og debatterer hvert minste lille punktum i tekstene.
Boka er lettlest, men det betyr slett ikke at den er dum eller enkel. Den har mange skjeve, små betraktninger om livet, overraskende vendinger underveis og et språk så treffende og hylende morsomt at jeg skar tenner over å være alene da jeg leste den – for jeg ville så gjerne lese den høyt for noen!
Jeg har alltid hatt sansen for Nick Hornby, og Juliet, Naked er virkelig top notch. Anbefales!

Det lömska nätet av Helen Tursten. Svensk krim, men slett ikke i klasse med de store svenske. Dette er den åttende boka om politietterforsker Irene Huss i Gøteborg. Jeg likte et par av de første bøkene (som Tatovert torso) sånn måtelig godt, men de siste har vært skuffende, uten at det ga meg en lærepenge, for jeg kjøpte altså denne også. Lite overbevisende plot, merkelig dialog og ...mæh, jeg gidder ikke mer. Nå slår jeg opp med Irene Huss. Heretter kan hun etterforske uten meg som publikum.

Blodläge av Johan Theorin. Se, nå snakker vi gromsvenske igjen! For meg er Theorin en slags blanding av Mankell og Ajvide Lindquist, og fortjener dermed all den oppmerksomheten han kan få. Blodläge er den tredje boka (av fire planlagte) fra Öland. De er relativt frittstående, men i alle tre møter vi Gerlof Davidsson, som virkelig er en favorittdetektiv av dimensjoner: En noenogåtti år gammel pensjonert sjøkaptein, giktbrudden og sta. Det er nesten så jeg blir litt forelska. Dessuten får jeg vanvittig lyst til å reise til Öland, for selve øya har den egentlige hovedrollen i Theorins bøker. Jeg får se om jeg tør, det skjer jo så mye skummelt der.

Den orolige mannen av Henning Mankell. Nok en gromsvenske, men denne aller siste boka om Kurt Wallander var ganske annerledes enn de tidligere i serien, og det tok litt tid å omstille seg. Tempoet er langsommere, og det brukes mye plass på Wallanders tanker om livet og bekymringer over bli eldre. Selv plottet har utspring i Wallanders nære liv, all den tid den orolige mannen som forsvinner i begynnelsen av boka er Håkan von Enke, farfar til Linda Wallanders lille datter (jepp, Kurt er blitt morfar). Boka handler vel egentlig mest om aldring (og en del om storpolitikk og den kalde krigen), men det var veldig fint med et gjensyn med den skånske politimannen.

På vegne av venner av Kristopher Schau. Åkei, nå er jeg litt forelska i Schau. For denne boka er så fin og trist og smart og reflektert på en gang at det nesten ikke er mulig. De fleste har vel hørt om den, men greia er altså at Schau bestemte seg for å gå i så mange som mulig av de begravelsene som arrangeres av det offentlige, hvor det ikke er noen etterlatte i det hele tatt. Så satt han der, da, mutt alene i kapellene i byen, med bare en prest og en representant fra begravelsesbyrået. Jeg har hatt den på leselista lenge, men så ble den liksom litt glemt bort i bokhylla, før jeg kastet den i ryggsekken da jeg pakket til hytta. Vi var tre stykker som leste den etter tur på en og samme regnværsdag (den er ikke lang), og nå er det flust med avslørende tåreflekker på enkelte av boksidene. Har du ikke lest den ennå? Gjør det.

Min kamp 1 & 2 av Karl Ove Knausgård. Jeg sto imot lenge, for det var noe med det massive trøkket rundt disse som gjorde meg litt trassig. Dessuten likte jeg ikke Ute av verden, så jeg var skeptisk. Men jeg leste jo så mye av debatten om bøkene uansett, og etter hvert ble jeg nysgjerrig. Jeg lånte Min kamp 1 på skolebiblioteket, og i løpet av ferien måtte jeg fordundre meg krype til korset (eller rettere sagt kjøre til Fredrikstad) og kjøpe nummer 2.
Jeg er offisielt hekta.

En halv gul sol av Chimamanda Adichie. Vi befinner oss i Nigeria på 1960-tallet. De to søstrene Olanna og Kainene har valgt svært forskjellige liv. Men søstrene, deres respektive familier og venner deler drømmen om en ny, selvstendig stat: Biafra. Så bryter krigen ut, og livene deres blir snudd på hodet. Denne boka er jeg (ved en inkurie) ikke ferdig med ennå. Jeg begynte på den og ble veldig fenget - den forteller levende og malerisk om tilværelsen i Nigeria og oppspillet og konsekvensene av Biafra-krigen. Men plutselig forsvant den. Jeg lette og lette, men måtte til slutt reise avgårde uten den. I går fant jeg den – under dukkesenga til Lillesøster. Så nå kan jeg fullføre leseropplevelsen, heldigvis.

Bonusspor: Harry Potter and the Deathly Hallows (lydbok).
Ingen sommer uten en dose Harry Potter, og i år hadde Rikke med seg Harry Potter and the Deathly Hallows på lydbok, lest av selveste Stephen Fry (iiihhhh). Jeg har jo lest de første bøkene latterlig mange ganger, men Deathly Hallows hadde jeg bare rukket to gjennomganger av, ettersom den kom sist.

Fun fact: Det tar 1443 minutter å høre hele Harry Potter and the Deathly Hallows på lydbok. Ikke et sekund for mye.
Fun fact 2: Man blir like rørt og engasjert den tredje gangen.
En god oppladning til HP-filmen i november. Åh, som jeg gleder meg!

I mellomtiden skal jeg knause meg ferdig gjennom høsten, men er veldig åpen for flere innspill om gode leseropplevelser. Noen som har tips å dele?

11 kommentarer:

Wanda sa...

Takk for fine tips! Tror jeg må prøve meg på Hornby, gitt. Ble dessuten inspirert til å lage en oppsummering av min egen boksommer :-)

Sissel sa...

Senor Peregriono av Cecilia Samartin er svært lesbar, den bar jeg lett gjennom Jotunheimen og koste meg med på kveldstid. Vil også anbefale Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery. Du kan jo låne disse av meg, Hanne, dersom du ikke allerede har lest dem. Hilsen Sissel

Hege sa...

Hornby har gledet meg tidligere. Kanskje jeg skal forsøke meg på denne. Jeg har også lest Knausgård i sommer, men på lydbok. Er i gang med nummer tre. Fasinerende, men når det gjelder dette prosjektet har jeg så mye på hjertet at jeg holder kjeft.

Kos deg med den siste ferieuka. Den er uten tvil den beste.

Hanne sa...

Wanda: Ja, les Juliet, Naked - den er villt underholdende. Og lag gjerne en oppsummering, du også, så får kanskje jeg noen tips. :)

Sissel: Kjenner at jeg er litt skeptisk til Samartin, for Drømmehjerte var ingen drøm for meg, for å si det litt flåsete. Synes den var ganske svulstig. Men hvis du allikevel synes jeg bør gi Senor Peregriono en sjanse, bør jeg kanskje prøve. Pinnsvinets eleganse har jeg, men jeg har ikke fått lest den ennå. Takk for påminning, der har jeg høstlektyre!

Hege: Ja, kos deg med Juliet, Naked. Det er en feelgood-bok, men uten kliss. Jeg har også ekstremt mye på hjertet når det gjelder Knausgård og prosjektet hans, og vet ikke helt om det er mat for en bloggpost eller om jeg må tromme sammen noen andre knausere til en real vin- og samtalekveld. For hvor skal man egentlig begynne?

ET sa...

Den største leseropplevelsen jeg har hatt i sommer, er "Idas dans". Vet ikke hva jeg skal si om boka en gang, er bare målløs, på en god måte selvfølgelig. Ellers vil jeg anbefale "Bare en datter" og "En bedre dag i morgen - en barnesoldat forteller" som jeg leste i fjor sommer; Bør leses av alle!

Katrine sa...

Eldstejenta mi har begynt på Harry Potter på lydbok, og Stephen Fry er jo som vanlig en fryd[1]. Jeg har måttet kjempe mot trangen til å nekte henne å høre på uten meg.

Ikke til forkleinelse for fantastiske norske lydbøker (Roald Dahl-bøkene f.eks), men en kjempefordel ved på være forelder til en engelskspråklig (tospråklig) unge er at man kan høre på Stephen Fry med sitt barn. Og slipper dubbet Johnny Depp.

[1]Man er da tross alt medlem av "Petition for Stephen Fry's sperm to be harvested for the good of mankind"-gruppa på Facebook.

Hanne sa...

ET's: Jeg har hørt veldig mye flott om "Idas dans", og jeg liker bloggen til hun som har skrevet boka veldig godt (http://gunnhildcorwin.blogspot.com). Men jeg må tilstå at jeg ikke har klart å lese den selv. Jeg vet nemlig at den kommer til å resultere i så mye ugly cry og en hel del våkenetter etterpå.
Men noen ganger kjenner man jo at man er i stand til å mestre den slags bøker, så takk for tips - til neste gang jeg er i en sånn periode.

Hanne sa...

Katrine: Kjempe mot trangen? Hvorfor det - det er da en høyst sunn og fornuftig reaksjon. Sett grenser, sier jeg!

Det er en enorm fordel med engelskspråklige barn. Vi har riktignok ikke det, men vi har kjørt litt naziregime på en del filmer som også finnes i dubbet versjon, av typen "er du ikke gammel nok til den engelske versjonen med undertekster, er du ikke gammel nok til å se filmen". Det har ført til voldsomme forbedringer i engelskkunnskapene, for å si det sånn. :)

Og Storebror (9 1/2) frydet seg over store deler av Stephen Fry-opplesningen sammen med oss voksne. Han skjønte kanskje ikke absolutt alt, men til gjengjeld lærte han en hel del.

PS. Takk for tips til en FB-gruppe jeg virkelig kan stå inne for!
Jeg har for øvrig også sansen for gruppa "Alan Rickman could make a dictionary sound sexy".

CC sa...

Akkurat avsluttet En halv gul sol og er godt fornøyd med investeringen av trøtte kveldstimer i den. Kveldene har blitt merkbart kortere etter at Stella kom... til tross for lange sommernetter. Fortsatt god august :-)

Katrine sa...

Har du forresten lest The Polysyllabic Spree av Nick Hornby? Boknerdbonanza:-)

Hanne sa...

CC: Ja, jeg er også veldig fornøyd med boka. Den er medrivende og attpåtil lærerik - for den fikk meg til å lese meg grundig opp på Biafra på nettet etterpå.

Katrine: Åh nei, den har jeg ikke lest, gitt. Men den er herved notert på høstleselista. :)