tirsdag 1. mars 2011

Tirsdagslyd: 197

Etter hvert som man gradvis blir voksnere, blir det gradvis mer slitsomt å henge med på alle nye band som dukker opp. Eller, det er kanskje urettferdig å generalisere så fælt, jeg får heller kvinne meg opp og si at jeg blir stadig med bedagelig anlagt når det gjelder musikkutvalget. Det er så enkelt bare å høre på de samme, gamle bandene og låtene som jeg ble kjent med i min grønne og musikkinteresserte ungdoms vår.

Da er det kjekt å ha sånne som venninne Siren, som fremdeles orienterer seg lekende lett blant platenyslipp og konserter og spennende spillelister – og som generøst deler sånt med sine trengende venner. Før Øya lager hun finfine Spotify-spillelister med oversikt over hva vi bør sjekke ut, og til jul gir hun bort både Myk pakke og Hard pakke.

Ukas tirsdagslyd var en del av årets Hard pakke, og er av Major Parkinson (et band jeg kjente til fra før, takket være venninne Sirens tidligere gaver). Jeg har spilt den mye i bilen i det siste, det er en sånn låt som jeg liker bedre og bedre. Nå som den har holdt meg med selskap gjennom siste rest av denne vinteren, tror jeg den fortjener å få bli med og nyte ferielivet på hytta til sommeren også.

3 kommentarer:

Jonas sa...

Spenstig låt!

Men det at du gradvis blir voksnere, det har jeg ikke helt lett for å tro. (Hanne Pan, hahaha)

Merel sa...

Fin tirsdagslyd, dette, også på en onsdag – og til og med for meg som er praktisk talt amusikalsk ;) Takk skal du ha!

Hanne sa...

Jonas:
Pan? PAN? Really? Djiis.
Og for øvrig: Det er vel et sikkert tegn på at jeg er voksen at jeg i dette øyeblikket tenker mugne tanker om ungdommen nå til dags. ;p

Merel:
Ingen årsak. :)