fredag 1. april 2011

Fredagsdiktet: Når de sover

Forrige uke fikk jeg verdens hyggeligste overraskelse i posten. Bare å få ting tilsendt i posten er en fryd i seg selv nå for tida, det er jo ikke så ofte sånt skjer. Når postsendingen i tillegg inneholder et hyggelig brev, ei bok og et bilde, da er lykken komplett!

Det var min finfine leser og kommentator Merel som var opphavskvinnen bak overraskelsen. Og bildet var et kort med barndommens helt Jon Blund, denne østtyske dukkemannen som norske åttitallsbarn for alltid vil forbinde med adventstid og barns rettigheter.
Jeg har hatt noen grublerunder for å finne et dikt som passer til bildet. Jon Blund - søvn - drømmer - barn - nattasang - natt og så videre i sånne baner. Utstillingsdokkebruden i bakgrunnen er en kompliserende faktor, men jeg velger nok en gang å ta tak i tja, stemningen og assosiasjonene i stedet for å henge meg opp detaljene.

Og til stadighet kom jeg altså tilbake til to ting: Søvnen. Og barndommen.
Da var et egentlig ganske åpenbart hvilket dikt som måtte få ledsage bildet.



NÅR DE SOVER

Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himlen har gitt
menneskene.

De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen
skal gjøre hverandre ondt.

Kunne vi bare tale til hverandre da
når hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gylne bier
skulde trenge inn der:
- Gud, lær mig søvnens sprog.

(Rolf Jacobsen)



P.S. Ettersom scanneren min er ødelagt, måtte jeg ta bilde av bildet. Det er vanskelig og resultatet blir.. tja, ikke helt optimalt, så dere må være litt overbærende.

4 kommentarer:

Merel sa...

Oi, Hanne, fantastisk bra turnert! (Og veldig stas å lese at jeg er finfin!) Jeg deler ditt forhold til Jon Blund, og kan fortelle at det var med en viss ærefrykt jeg så ham (altså den faktiske, virkelige, ekte Jon Blund) på Puppenmuseum (høy fnisefaktor på norsk, men det betyr dukkemuseum) i Lübeck for en ti års tid siden. Jeg tror det var på samme turen jeg kjøpte kortet, men det fant jeg i Berlin. Fint at det fine bildet fikk en plass i cyberspace, og så attpåtil sammen med et tankevekkende dikt. Nå skal jeg skru av pc-en og ta helg med et smil om munnen. :)

Anonym sa...

Rolf Jacobobsen, ja!!

http://wp.me/pYtns-xC
(om du har lyst til også å høre et dikt, og kanskje også hjelpe fram diktet ved å sende en sms)
Bøker og festivalpass..
øystein

Sirkus Kjersti sa...

Et nydelig dikt som jeg helt hadde glemt bort. Takk for påminnelsen! :)

Hanne sa...

Merel:
Jeg er glad for at du likte diktet, jeg var virkelig innom en del alternativer underveis, men alle veier førte liksom dit.

Ingen tvil om at Puppenmuseum har fnisefaktor på norsk, nei (thi-hi), men det er heller ingen tvil om at det er ekstra stas med litt bakgrunnshistorie for bildet - som for øvrig henger på oppslagstavla på kjøkkenet vårt nå.

hauge52:
Takk for link, jeg skal høre på diktet ditt. Vi vil jo at diktet skal leve!

Kjersti:
Værsågod - fine diktet.