onsdag 4. april 2012

Men når får jeg rope "move that bus"?


Noen dager inn i påskeferien har jeg forlengst omdøpt den såkalte stille uke til den skikkelig rotete kaosuke. Og det er ikke fordi jeg er så rebelsk og hedningaktig av meg, jeg er kristen pluss moms, og jeg setter forsåvidt påsken veldig høyt (duh, det er jo kirkens hovedhøytid). Men noen ganger må man være pragmatisk og ta ferien til hjelp for å få unna store prosjekter, og nå var tida overmoden for å gjennomføre den lenge planlagte ombygginga av andre etasje.

Sånne store prosjekter sitter litt langt inne for enkelte av oss. Jeg måtte for eksempel ta særdeles sterke virkemidler i bruk for å få Mannen til å lage en tidsplan: Jeg tok hytta som gissel.  Det blir ikke noen turer på hytta før vi har fått gjort dette, sa jeg med den strengeste lærerstemmen min. Og da skulle du sett på kar som fikk fart på sakene, gitt. Nå skal jeg ikke skryte på meg at Gjennomføreren er superheltnavnet mitt, heller. Men jeg har hatt en fin flyt i tingkastinga her i det siste, og nå ville jeg gjerne utnytte den flyten til beste for hele familien.
Uansett: Vi bor i et rekkehus på selveste Skjettenbyen. Hele området ble bygd i 1972 etter en snedig og funksjonalistisk modultanke om at husene skulle vokse og utvikle seg med beboerne. De kom i enkle grunnpakker, og så kunne folk smelle opp en ekstra kube eller fire etter råd og behov. Hver kube er på 9 kvadratmeter, og takket være denne byggeklossmodellen skulle det være enkelt å endre romfordeling. Jeg kan ikke se annet enn at det har fungert alldeles finfint, for husene er virkelig veldig praktiske, og selv om de ser ganske like ut utenfra, er det stor variasjon i planløsning. 

Huset vi bor i har for eksempel fått hele tre ekstra kuber i tidas løp. Det er alltid spennende å komme inn i til andre her i området for å se hvordan løsningene er der. Vi har gang, stue, kjøkken og vaskerom i første etasje og tre soverom, loftsstue og bad i andre etasje. Huset til svigermor (to rekker nedenfor oss) har gang, tre soverom og bad i første etasje, og stue, kjøkken og vaskerom i andre etasje. Helt omvendt, med andre ord. Hvis du er skikkelig spesielt interessert, kan du laste ned den originale Skjettenhåndboka her, eller du kan se på gamle bilder og slikt her.

Omtrent som dette ser vår andre etasje ut. Den har altså hatt tre soverom fram til nå: To i standardstørrelse som brukes som barnerom på venstre side av tegningen (eller nordsida, som det heter på profesjonelt), og vårt store soverom på høyre side (sørsida). Rommet vårt har vært dobbelt så stort som barnas rom, men til gjengjeld har det hatt en garderobe (eller et såkalt walk-in closet, markert i rødt). Den garderoben syntes vi var veldig kjekk da vi flytta inn for nesten tolv år siden. Problemet med sånne rom er at de etter hvert blir så stappfulle av tullball og ræl at det slett ikke er plass til noe walk der inne. Samtidig hadde vi behov for et gjesterom, for vi liker å ha gjester.

Min løsning var like enkel som den var genial: Rive ned garderoben og sette opp en ny vegg på midten, samt ei dør ut til loftsstua (markert med grønt), sånn at vi får fire like store soverom i andre etasje. Det er forsåvidt en enkel løsning, men garderoben var bygd som et ordentlig rom, med ordentlige vegger og dør og sånn. Og nevnte jeg at både den og soverommet var stappfulle av ting? Ting som nødvendigvis må flyttes når det skal legges nye vegger, nytt gulv, tak og lister og whatnot.

Her står Mannen (t.h) og Supersvoger (Mannens slightly-more-handyman-bror) og pønsker på hvordan de skal lage dør gjennom påskepynten i veggen. Bak Mannen kan man se døråpningen inn til garderoben, og på restene av veggen skimtes opptil flere tidligere nyanser valgt av tidligere beboere (jeg mistenker noen av dem for å være vampyrer, jfr den mørkemørkeblå soveromsfargen, og kanskje litt at jeg ser en del på Buffy for tiden). Vi fant også et fiffig rutetapet et sted, som jeg dessverre ikke har bilde av.

Men altså! Jeg har ei høne å plukke med både rabiate interiørbloggere, skamløst redigerte interiørprogram på TV (du vet hva jeg mener, effektfull musikk og fiffige montasjer som får det hele til å virke både morsomt og litt heroisk, og ikke minst lettvint) og andre møkkafolk som får det til å virke akk, så enkelt! å bare bygge om litt, lissom, sånn helt uten videre.
For, ja. Riktignok er det ikke all verdens å sette opp en skillevegg. Men det er jo for pokker bare en promille av jobben! Hva med alt du må gjøre før? Og etter? Og i tillegg?
Dere som synes denslags prosesser er enkle må være gærne minimalister eller tungt inne i en manisk fase. Eller begge deler. Dere trenger uansett hjelp.
Sånn ser det ut fra loftstuesida av prosjektet. To garderobeskap er flytta ut i stua, sammen med en IKEA-pose med skittentøy, fire kofferter, tre ryggsekker, soveposer og liggeunderlag, et par ekstra dyner, skittentøykurv, tørkestativ, veggspeil og Mannens utallige skjorter som hang på stenger inne i garderoben. Samtidig skal det være plass til stuetinga (dagseng, TV, skrivepult etc). På barnerommene er det også stappet inn trådkurver med klær, pappesker med sko, store bilder fra veggene og annet krams. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om hvor materialene skal være underveis! Gaaah.

Men det kommer til å bli fint. Og det kommer til å bli både ryddig og oversiktlig, når jeg får kasta all søppel, organisert møblene på nye rom og kanskje malt litt. Det blir bra. Det blir bra. Fint mantra å gjenta når man vasser i sagmugg og ræl. I morgen kommer venninne Rikke, og vi må finne et sted å putte henne. Boden har vært foreslått, men jeg tror vi skal få til overnatting på nytt rom – veldig minimalistisk sådan, men det går.
Og heldigvis er både kjøkken og spisebord (med klaffer) intakt, sånn at vi kan arrangere påskeaftenmiddag her med omtrent åtte til tolv deltakere, samt den tradisjonelle rebusen for barna. Hvis de må klatre litt for å komme på do, kan vi bare late som om det er en del av programmet. Det er en fin linje mellom rebusløp og hinderløp, og både voksne og barn har godt av en utfordring.

Men dere rabiate interiørbloggere (ja, dere veit hvem dere er) bør sove med ett øye åpent i framtida. Jeg har tilgang til både elektrisk skrutrekker og bad-ass spikerpistol. Bare nevner det.

6 kommentarer:

Åshild i bestemors hage sa...

Flott skildring. Du skriver veldig godt, og jeg har ingen problemer med å forestille med hvordan det.

Elisabeth sa...

Herlig Hanne <3 jeg humrer og ler for meg selv her jeg sitter ved pc`n med en kopp te på morningen:) En ting er din fantastiske interiørblogg som for meg får alle andre oppussings-/intrørblogger til å virke helt uinteressante og kjedelige. Når sant skal sies har vi for snart vel et år siden slått ned halve veggen til rommet ved siden av vårt soverom (for andre som måtte lese dette så har vi da identisk bolig med Hannes svigerforeldre - nemlig soverom i 1.etasje) Vi har da det som i utgangspunktet kunne vært det ideelle "gjesterom" - men siden vi kom flyttende fra en bolig med "loft" (noe jeg forøvrig aldri mer kommer til å ønske meg, loft altså) for 7 år siden - uten egentlig å ha fått kvittet oss med nok tjafs og rot - så har vi i dag endt opp med et "roterom" - som vi ønsker å omgjøre til et fiffig "walk-in-closet"! Ser at det kan ta laaaaang til å få denne drømmen realisert - da jeg ikke har en hytte å ta som gissel..... Hmmm Hanne jeg tror jeg trenger noen gode råd kjente jeg plutselig - og om det å vise denne bloggen til min mann vil være positivt for prosjektet vårt eller om det skaper ytterligere frustrasjoner (les: vi har myyyye tjafs/rot i det rommet og ja, det er på hele 9 m") og igangsettingsvegring - der vites ikke! Men jeg tror jeg skal kunne våge meg på å kaste meg inn i debatten - selv om unskyldningene alltid sitter lett på tunga.... for å utsette prosjektet til neste høst, vår, vinter osv.... Lykke til - med en ny vår og et nytt rom, blir spennnede dette Hanne :) gleder meg til fortsettelsen - og regn med at dette er den beste inspirasjonen jeg kan få for å komme i gang med vår oppussing!! Klem Elisabeth

Magne sa...

Takk for advarselen! Eg trur vi lar det vere som vi har det hos oss, sjølv om vi gjerne skulle hatt større soverom og walk-in-closet.

Hege sa...

Godt jeg ikke er en av de interiørbloggerne som går en snarlig død i møte. Jeg føler med deg, men det er faktisk sant: Det blir fint. Skikkelig fint. Pass bare på at du tar mange bilder. Det er for eksempel ikke lov å glemme å fotografere rutete tapeter eller andre rariteter. Jeg vil ha med alt. Å følge andres prosjekter long distanse er en favoritt for meg. Og er du snill jente og forteller om ditt mareritt, så skal du få være med på ett av mine før du vet ordet av det. Vi skal nemlig slå sammen litt spisestue og kjøkken, tror jeg, kanskje, muligens, en gang. Jeg mener det er gjort på et kvarter. Pappa mener det er gjort på ei uke. Thv mener det vil ta et liv, datteren mener det aldri bør skje.

Vi får se!

Gudd løkk!

Hanne sa...

Åshild: takk for det, jeg inbiller meg forsåvidt at det er flere som kan gjenkjenne følelsen. ;)

Elisabeth:
Haha, tror du virkelig jeg kan gi noen gode råd her? Uhm, OK: Lag en konkret og brukbar tidsplan, kast så mye som mulig før dere begynner, og innstill dere på at ting skjer underveis. Ja, og så er det lurt å ha ei venninne (eller en annen ekstn person) som kan komme feiende inn og piske opp motivasjon og framdrift. Det siste skjedde nemlig her i dag, og det var storveis for jobbinga. Lykke til!
PS. Er dere helt sikre på at dere vil ha walk-in closet? Dt er nemlig ikke for alle, for å si det sånn. :)

Hanne sa...

Magne:
Som jeg sa til Elisabeth nettopp: er dere spikre på at dere vil ha walk-in-closet? Min teori er nemlig at det er litt som et kredittkort med skikkelig høy grense - det er ikke alle som klarere å håndtere det. For oss ble det et bermudatriangel av rot og ræl (skapet, altså, ikke kredittkortet).

Hege:
Jeg lover på tro og ære å holde deg (og evt andre interesserte) oppdatert om prosjektet. Vanskelig å la være, akkurat nå - bortsett fra at jeg reiser på skoletur uka etter ferien og således ikke har full kontroll over hva som skjer mens jeg er borte. Men jeg stevner fram med godt mot. Tror jeg.