Men når får jeg rope "move that bus"?

Noen dager inn i påskeferien har jeg forlengst omdøpt den såkalte stille uke til den skikkelig rotete kaosuke. Og det er ikke fordi jeg er så rebelsk og hedningaktig av meg, jeg er kristen pluss moms, og jeg setter forsåvidt påsken veldig høyt (duh, det er jo kirkens hovedhøytid). Men noen ganger må man være pragmatisk og ta ferien til hjelp for å få unna store prosjekter, og nå var tida overmoden for å gjennomføre den lenge planlagte ombygginga av andre etasje.

Sånne store prosjekter sitter litt langt inne for enkelte av oss. Jeg måtte for eksempel ta særdeles sterke virkemidler i bruk for å få Mannen til å lage en tidsplan: Jeg tok hytta som gissel.  Det blir ikke noen turer på hytta før vi har fått gjort dette, sa jeg med den strengeste lærerstemmen min. Og da skulle du sett på kar som fikk fart på sakene, gitt. Nå skal jeg ikke skryte på meg at Gjennomføreren er superheltnavnet mitt, heller. Men jeg har hatt en fin flyt i tingkastinga her i det siste, og nå ville jeg gjerne utnytte den flyten til beste for hele familien.

Uansett: Vi bor i et rekkehus på selveste Skjettenbyen. Hele området ble bygd i 1972 etter en snedig og funksjonalistisk modultanke om at husene skulle vokse og utvikle seg med beboerne. De kom i enkle grunnpakker, og så kunne folk smelle opp en ekstra kube eller fire etter råd og behov. Hver kube er på 9 kvadratmeter, og takket være denne byggeklossmodellen skulle det være enkelt å endre romfordeling. Jeg kan ikke se annet enn at det har fungert alldeles finfint, for husene er virkelig veldig praktiske, og selv om de ser ganske like ut utenfra, er det stor variasjon i planløsning. 

Huset vi bor i har for eksempel fått hele tre ekstra kuber i tidas løp. Det er alltid spennende å komme inn i til andre her i området for å se hvordan løsningene er der. Vi har gang, stue, kjøkken og vaskerom i første etasje og tre soverom, loftsstue og bad i andre etasje. Huset til svigermor (to rekker nedenfor oss) har gang, tre soverom og bad i første etasje, og stue, kjøkken og vaskerom i andre etasje. Helt omvendt, med andre ord. Hvis du er skikkelig spesielt interessert, kan du laste ned den originale Skjettenhåndboka her, eller du kan se på gamle bilder og slikt her.

Omtrent som dette ser vår andre etasje ut. Den har altså hatt tre soverom fram til nå: To i standardstørrelse som brukes som barnerom på venstre side av tegningen (eller nordsida, som det heter på profesjonelt), og vårt store soverom på høyre side (sørsida). Rommet vårt har vært dobbelt så stort som barnas rom, men til gjengjeld har det hatt en garderobe (eller et såkalt walk-in closet, markert i rødt). Den garderoben syntes vi var veldig kjekk da vi flytta inn for nesten tolv år siden. Problemet med sånne rom er at de etter hvert blir så stappfulle av tullball og ræl at det slett ikke er plass til noe walk der inne. Samtidig hadde vi behov for et gjesterom, for vi liker å ha gjester.

Min løsning var like enkel som den var genial: Rive ned garderoben og sette opp en ny vegg på midten, samt ei dør ut til loftsstua (markert med grønt), sånn at vi får fire like store soverom i andre etasje. Det er forsåvidt en enkel løsning, men garderoben var bygd som et ordentlig rom, med ordentlige vegger og dør og sånn. Og nevnte jeg at både den og soverommet var stappfulle av ting? Ting som nødvendigvis må flyttes når det skal legges nye vegger, nytt gulv, tak og lister og whatnot.

Her står Mannen (t.h) og Supersvoger (Mannens slightly-more-handyman-bror) og pønsker på hvordan de skal lage dør gjennom påskepynten i veggen. Bak Mannen kan man se døråpningen inn til garderoben, og på restene av veggen skimtes opptil flere tidligere nyanser valgt av tidligere beboere (jeg mistenker noen av dem for å være vampyrer, jfr den mørkemørkeblå soveromsfargen, og kanskje litt at jeg ser en del på Buffy for tiden). Vi fant også et fiffig rutetapet et sted, som jeg dessverre ikke har bilde av.

Men altså! Jeg har ei høne å plukke med både rabiate interiørbloggere, skamløst redigerte interiørprogram på TV (du vet hva jeg mener, effektfull musikk og fiffige montasjer som får det hele til å virke både morsomt og litt heroisk, og ikke minst lettvint) og andre møkkafolk som får det til å virke akk, så enkelt! å bare bygge om litt, lissom, sånn helt uten videre.
For, ja. Riktignok er det ikke all verdens å sette opp en skillevegg. Men det er jo for pokker bare en promille av jobben! Hva med alt du må gjøre før? Og etter? Og i tillegg?
Dere som synes denslags prosesser er enkle må være gærne minimalister eller tungt inne i en manisk fase. Eller begge deler. Dere trenger uansett hjelp.

Sånn ser det ut fra loftstuesida av prosjektet. To garderobeskap er flytta ut i stua, sammen med en IKEA-pose med skittentøy, fire kofferter, tre ryggsekker, soveposer og liggeunderlag, et par ekstra dyner, skittentøykurv, tørkestativ, veggspeil og Mannens utallige skjorter som hang på stenger inne i garderoben. Samtidig skal det være plass til stuetinga (dagseng, TV, skrivepult etc). På barnerommene er det også stappet inn trådkurver med klær, pappesker med sko, store bilder fra veggene og annet krams. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om hvor materialene skal være underveis! Gaaah.

Men det kommer til å bli fint. Og det kommer til å bli både ryddig og oversiktlig, når jeg får kasta all søppel, organisert møblene på nye rom og kanskje malt litt. Det blir bra. Det blir bra. Fint mantra å gjenta når man vasser i sagmugg og ræl. I morgen kommer venninne Rikke, og vi må finne et sted å putte henne. Boden har vært foreslått, men jeg tror vi skal få til overnatting på nytt rom – veldig minimalistisk sådan, men det går.
Og heldigvis er både kjøkken og spisebord (med klaffer) intakt, sånn at vi kan arrangere påskeaftenmiddag her med omtrent åtte til tolv deltakere, samt den tradisjonelle rebusen for barna. Hvis de må klatre litt for å komme på do, kan vi bare late som om det er en del av programmet. Det er en fin linje mellom rebusløp og hinderløp, og både voksne og barn har godt av en utfordring.

Men dere rabiate interiørbloggere (ja, dere veit hvem dere er) bør sove med ett øye åpent i framtida. Jeg har tilgang til både elektrisk skrutrekker og bad-ass spikerpistol. Bare nevner det.