Nå skal vi på kino! Det er riktignok en del tøffe scener der, så det blir nok noen tårer og utbrudd. Jeg har imidlertid snakket med ham om dette, og han er forberedt på at han må trøste meg en del underveis.
Men, og her kommer jeg til noe som med litt godvilje kan minne om et poeng: Plutselig slo det meg at denne Hunger Games-bølgen gir en av mine gamle eiendeler et slags nytt liv. Og ikke så rent lite kredd hos Storebror, viste det seg.
Jeg romsterte nemlig gjennom souvenirsamlinga mi (jeg har på ingen måte kastet alt jeg eier, viser det seg), og ta-daaa:
Komplett med gammel svette fra desember 1991 og alt (hans svette, altså. Ikke min).
Fnis.
2 kommentarer:
Noe av det jeg liker best med The Hunger Games er at det er actionfilm hvor hovedpersonen er en tøff jente som ikke er en utmagra pinne, ikke en passiv prinsesse ala Disney, hun er motivert av søsteren sin (ikke en mann) og hun er blir ikke seksuelt framstilt, misbrukt, eller spesielt objektivert.
The Hunger Games har hatt en av de største premiereåpningene noensinne.
Noe å tenke på for Hollywood i framtiden?
Tekoppen:
Ja, Hunger Games (hele trilogien, egentlig) er brillefin sånn. Katniss er kick-ass, handlende og ser ikke seg selv gjennom øynene på noen mann. Det er befriende med denslags protagonister. :)
Legg inn en kommentar